Emballasje som indirekte kommunikasjonsverktøy for formidling av samfunnsansvar i skjønnhetsindustrien

Abstract

Formålet med oppgaven er å utforske hvordan en gruppe forbrukere oppfatter emballasjen som et verktøy i skjønnhetsmerkenes kommunikasjon av samfunnsansvar. Hensikten er å kartlegge hvordan disse forbrukerne synes merkene fremstiller seg som ansvarlige. For å finne ut av dette så vi på teori om samfunnsansvar og tidligere forskning koblet mot dette. Videre gikk vi inn på hvilke attributter ved emballasjen som har en påvirkning på målgruppens oppfatning av samfunnsansvar. Det inkluderte blant annet materiale, resirkulering og gjenbruk, design og utseende, sertifiseringer og ingredienser. Disse ble vurdert som avgjørende attributter da alle er synlige på den fysiske emballasjen.

Oppgaven er basert på kvalitativ metode med deduktivt design. For å samle inn data benyttet vi oss av dybdeintervju hvor vi fikk innsikt i hvordan målgruppen oppfattet emballasjens attributter. Et deduktivt design forstår målgruppen ut ifra deres perspektiv sammen med eksisterende teori, og ble vurdert som hensiktsmessig til å svare på problemstillingen. Behandling av data ga oss innsikt i målgruppens oppfatning av informasjon og risiko tilknyttet skjønnhetsprodukter. Vi delte intervjuguiden i seks deler som utgjorde skjønnhetsprodukter, sertifiseringer, dyrevelferd, emballasje, ingredienser og kommunikasjon.

Funnene har vist oss hvor viktig en gjennomtenkt strategi er, for å nå ut til forbrukerne. Blant annet viser det seg at forbrukere kun er oppmerksomme for samfunnsansvarlig initiativ når den er tydelig. I tillegg eksisterer det en ubalanse mellom for lite informasjon og for mye informasjon. Resultatene viser hvor viktig emballasjen er som et markedsføringsverktøy når det gjelder kommunikasjon rundt samfunnsansvar i skjønnhetsindustrien.