Avhending av tekstiler gjennom klesinnsamlingsprogram

Abstract

Overforbruk og avhending av tekstiler er både et nasjonalt og globalt samfunnsproblem i dag. Med overforbruk henvises det til at forbrukere eier for mange plagg, og hvor en del av disse gjerne oppbevares ubrukt i klesskapet. Samtidig er det en økende bevissthet omkring konsekvenser for miljøet hos forbrukere når det kommer til overforbruk, samtidig som det er blitt mer “trendy” å tenke gjenbruk. Store aktører innenfor moteindustrien slik som H&M forsøker i lys av dette å implementere løsninger for resirkulering av klær, for på den måten å sørge for en sirkulær forretningsmodell, der ressurser ikke går til spille. Tidligere forskning har avdekket drivere og barrierer for forbrukernes beslutning om å levere inn til klesinnsamlingsprogram og andre resirkuleringsprogram innenfor internasjonale markeder. Det er imidlertid få studier som har undersøkt denne problemstillingen i norske markeder og blant norske forbrukere. På bakgrunn av dette, var formålet med oppgaven å undersøke hva det er som påvirker forbrukerens beslutning om å levere inn tekstiler til klesinnsamlingsprogram i en nasjonal kontekst. For å besvare problemstillingen er det gjennomført to studier. I det første studiet har formålet vært å avdekke forbrukernes holdninger og refleksjoner omkring forskjellige klesinnsamlingsprogram, samt klesinnsamling som fenomen for øvrig. Det første studiet var dybdeintervjuer med 12 informanter. Studien har avdekket flere drivere hos forbrukere, slik som: beleilighet og tilgjengelighet, subjektiv norm/vane, økonomiske insentiver og miljøhensyn. Videre avdekket studiet barrierer som ubeleilighet og utilgjengelighet, subjektiv norm/vane, informasjonsmengde/markedskommunikasjon og kunnskapsnivå også hos butikkansatte. I denne studien har det fremkommet nye funn, slik som manglende kunnskap i forhold til hva som faktisk skjer med tekstiler som er avhendet til et klesinnsamlingsprogram. Et annet funn har vært normen og tabuet som gjør seg gjeldende i forhold til det å kaste gjenbrukbare klær i restavfall.

Det andre studiet var en spørreundersøkelse med 283 respondenter, hvor 207 besvarelser var gyldig og ble benyttet til analyse. Her ble det avdekket om de 5 hypotesene, som tar for seg drivere og barrierer opp mot avhending av tekstiler som fremkom av studie 1, ble støttet eller ikke. Resultatene fra studiet avdekket at informasjonsmengde, forbrukernes oppfattede subjektive norm og tilgjengelighet av avhendinsgmetoder har en påvirkning på forbrukerens atferdsintensjon om å levere inn tekstiler til klesinnsamlingsprogram. Samtidig avdekket studiet at kjønn og økonomiske insentiver ikke har en påvirkning på forbrukerens 5 atferdsintensjon om å levere inn tekstiler til klesinnsamlingsprogram. I studie 2 fremkom det også nye funn, slik som at det er en signifikant forskjell mellom menn og kvinner når det kommer til avhending av tekstiler i restavfall. I tillegg til at tilgjengelighet av avhendingsmetode korrelerer med å levere tekstiler til UFF og Røde Kors, men ikke Fretex, som er den klesinnsamlings containeren som ble hyppigst benyttet av respondentene.

Masteroppgaven har til hensikt å være et bidrag til større innsikt i tematikken rundt avhending av tekstiler og innsikten knyttet til holdning og atferdsintensjon rundt temaet. De praktiske implikasjonene kan være et hjelpemiddel for hvordan aktører som tilbyr løsninger for kles avhending eller resirkulering av tekstiler, kan bruke denne innsikten til å tiltrekke seg flere forbrukere som avhender, samt potensielle kunder.