| dc.description.abstract | Denne oppgaven omhandler manuell behandling og dens posisjon i samfunnet i dag. Manuelle behandlere betraktes som spesialister på muskel- og skjelettsystemet, hvor hendene brukes som verktøy i diagnostisering og behandling. Oppgaven vil spesifikt undersøke osteopatiens posisjon sammenlignet med de andre manuelle behandlingsformene. Vi har derfor tatt utgangspunkt i følgende problemstilling: «Hvor kjent er osteopati sammenlignet med andre manuelle behandlingsformer, og hva vet nordmannen på gata om osteopati?». For å kunne besvare problemstillingen måtte vi skaffe oss innsikt i de ulike manuelle behandlingsformene. Vi måtte også anskaffe oss kunnskap på tidligere forskning for å se på forekomsten av muskel og skjelettlidelser, samt hvordan manuell behandling er betraktet blant nordmenn. Vi har tatt utgangspunkt i forskning fra Statistisk Sentralbyrå som har sett på trender i Norge og forekomsten av muskel og skjelettplager. Vi benyttet kvantitativ metode hvor vi utformet et spørreskjema som skulle gjenspeile hva nordmannen på gata hadde av kjennskap til manuell behandling og osteopati. Nordmannen på gata fant vi på kjøpesentre i Oslo, hvor vi oppsøkte øst, vest, nord og sentrum av Oslo. Analysene viste at det var kjennskap til manuell behandling, og at kiropraktikk var mest kjent. Osteopati var også kjent, men analysene viste at det var en majoritet som ikke visste hva det var og/eller ikke hadde hørt om behandlingsformen. I tillegg ble det observert at svært få har vært til osteopatisk behandling. En stor andel av respondentene visste ikke hva en osteopat er, eller hva en osteopat behandler, og resultatene viser at flere ville oppsøkt andre behandlingsformer ved muskel- og skjelettplager. Oppgaven avsluttes med en konklusjon som sier at osteopatien må gjøre til tak for å markere seg i Norge. Det ansees som hensiktsmessig å iverksette flere tiltak innen markedsføring for å synliggjøre profesjonen, samt å styrke osteopatiens posisjon. | nb_NO |
