Førstegangsledere

Abstract

Å være førstegangsleder skjer en gang. Det er i denne fasen man danner grunnlaget for lederrollen. Beslutningen om å bli leder skjer raskt når en leder blir syk eller slutter. Derfor er det ofte lite gjennomtenkt, både fra lederens og organisasjonens side. Den nye lederen har dermed lite innsikt og forståelse for den nye rollen vedkommende trer inn i. Problemstillingen i oppgaven er: Hvilke utfordringer står førstegangsledere overfor, og hvordan mestrer de lederrollen etter å ha vært igjennom et lederutviklingsprogram? Med denne undersøkelsen ønsket jeg å få svar på hva førstegangsledere strever med når de går fra å være fagperson til leder. Jeg har tatt utgangspunkt i Haaland og Dales teorier om førstegangsledere. Forskningsmetoden som ble brukt er kvalitativ metode. Jeg har gjennomført dybdeintervjuer med fem førstegangsledere som delte sine erfaringer.Funnene bekrefter flere av Haaland og Dales teorier. Beslutningen om å bli leder skjer ofte raskt og er lite gjennomtenkt. Ingen av førstegangslederne jeg intervjuet hadde i utgangspunktet sett for seg å bli leder. Et annet funn er at førstegangsledere ikke har nok tid til å se sine ansatte, på grunn av gjøremål som står i veien, og en hverdag som er preget stress og bekymring. Jeg fant også ut at de mangler opplæring og oppfølging, noe som viser at organisasjonens lederutviklingsprogram ikke fungerer optimalt. Helt til slutt: det at ulike informanter har ulike oppfatninger, erfaringer og refleksjoner knyttet til lederrollen og lederutviklingsprogrammet betrakter jeg som naturlig.