Kvinnelige studenters snusvaner

Abstract

Bakgrunn Oppgavens problemstilling er tilpasset en bacheloroppgave i forhold til tid og størrelse, og det er derfor foretatt flere avgrensninger. Slike avgrensninger er tatt på bakgrunn av en kvantitativ undersøkelse som ble publisert i en forskningsartikkel under navnet: “Røyking, bruk av snus og annen risikoatferd blant studenter”. Undersøkelsen viser at det er skjedd en økning i snusbruket blant kvinner og at kvinnelige studenter snuser oftere enn andre kvinner på samme alder. Den studerte målgruppen er norske kvinnelige studenter i aldersgruppen 19-26 år(se begrepsavklaring: Målgruppe). Oppgavens overordnede problemstilling forsøker å kartlegge hvilke holdninger som ligger til grunn for at målgruppen snuser. Videre vil oppgaven ta for seg hvilke årsaker som ser ut til å være avgjørende for snusbruket og om det finnes sosiale normer tilknyttet snusfenomenet. Slike funn vil videre brukes som indikasjoner på hvilke type budskap som kan tenkes å være hensiktsmessig å spille på i en holdningskampanje. Materiale og metode For å besvare problemstillingen har oppgaven benyttet seg av et kvalitativt forskningsdesign. Dette begrunnes med at det foreligger lite forskning på snus og kvinner, hvilket resulterte i en eksplorerende problemstilling. Det er videre blitt benyttet et fenomenologisk design, hvilket innebærer at oppgaven forsøker å forstå ogfortolke datamaterialet gjennom informantenes oppfatning av virkeligheten. Det er forøvrig lagt et holistisk perspektiv til grunn ved fortolkning av data, hvilket innebærer at gruppedata ikke er blitt redusert til individnivå. Informantene ble rekruttert på bakgrunn av avgjørende kriterier for oppgavens problemstilling. I arbeidet med å innsamle data er det hovedsaklig blitt benyttet fokusgrupper. Et slikt valg er særlig preget av at det har vært ønskelig å studere målgruppens gruppedynamikk. Det er i alt blitt intervjuet 16 kvinnelige studenter ved Universitetet i Oslo, BI og på Markedshøyskolen i Oslo. Målet med undersøkelsen har ikke vært representativitet, men snarere å kunne utlede teoretiske og kontekstuelle begreper som er forklarende for fenomenet. Hovedfunn • Stygge tenner er en negativ primærassosiasjon hos målgruppen. • En positiv primærassosiasjon hos målgruppen er at snus er avslappende. • Andre assosiasjoner som hyppig blir nevnt, er at snus er avhengighetsskapende, tilgjengelig og at snus kan redusere godtesug. • Det er forskjellige årsaker som ligger til grunn for at målgruppen begynte å snuse og til at de snuser i dag. • Hovedårsakene til at informantene begynte å snuse begrunnes med at: § Snus var kult § Påvirkning fra venner og miljø § Holdningen til å snus, da informantene begynte å snuse, ser ut til å tjene en sosialt-justerende funksjon. • Hovedårsakene til at målgruppen snuser i dag ligger i: § Informantene ser ikke at det å snuse gir store konsekvenser, verken økonomisk eller fysisk. § Informantene peker på at den fysiske og psykiske avhengigheten gjør det vanskelig å slutte, samt at snus er blitt en vanesak § Informantene forklarer at snus reduserer godtesug, en faktor som gjør det vanskeligere å slutte. § Holdningen til snus ser i dette tilfellet ut til å tjene en utilitaristisk funksjon. Det er sosialt akseptert at kvinner snuser, men det finnes likevel normer for hva som er akseptabel atferd tilknyttet snusbruk. • Det anses å være mer hensiktmessig å henvende seg til en yngre kommunikasjonsmålgruppe, da disse kan tenkes å ha svakere holdninger til snus, og derfor være lettere påvirkelig