Hverdagsdagsbobler - En etnografisk observasjonsstudie av hverdagsforbruket av champagne på Oslo vest – sosiale relasjoner, mening og hverdagslig praksis.
Bachelor thesis
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/193310Utgivelsesdato
2014-03-31Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
Denne oppgaven er en abduktiv sosialantropologisk studie av hverdagsforbruket av
champagne på Oslo vest. Hensikten har vært å studere de sosiale relasjonene, bruken og den
hverdagslige praksisen champagnen inngår i, for så å kunne gi en generell etnografisk
beskrivelse og fortolkning av menneskene og kulturen vi studerer. For å få kunnskap om dette
fenomenet har vi benyttet oss av deltakende observasjon som datainnsamlingsmetode.
Oppgaven er tiltenkt utelivsbransjen og observasjoner er gjennomført på steder vi har antatt
som hensiktsmessige sett i forhold til hva og hvem vi ønsker å studere. Innledende i analysen
har vi gjort en kort redegjørelse av nyttårskonteksten - en kontekst der champagneforbruket
anses som typisk og konvensjonell. Resultatene og funnene fra denne konteksten er benyttet
som sammenligningsgrunnlag i beskrivelsen og analysen av hverdagsforbruket. Funnene i analysen ga oss en klar oppfatning: champagnen gikk fra å være selvskreven og
fordomsfri i en nyttårskontekst, til å fungere distingverende, hedonistisk og fordomsfull i en
hverdagskontekst. Det skjer altså en metaforisering. Når champagnen forflytter seg mellom
ulike kontekster, endrer vi også tenkningen (konnotasjonene) vi har til produktet.
Fordommene og konnotasjonene vi har til alkoholen som rusmiddel i hverdagen gjør den også
moralsk foraktet som hverdagsdrikk. Nettopp derfor kan vi også anse forbruket som atypisk.
Menneskene på vestkanten virker å tilhøre en annen drikkekultur. Hedonismen tiltrer gjennom
den funksjon at den nuller bort alle de konvensjonelle normene tilknyttet alkoholen i en
hverdagslig kontekst. Det blir plutselig ”greit” å drikke alkohol i hverdagen.
Funnene i undersøkelsen indikerer også at champagnen i atskillig større grad ble satt pris på,
men på et helt annet nivå enn i en nyttårskontekst. Dens materielle kvaliteter som i en
nyttårskontekst ble satt helt til side, syntes nå å være viktigere enn noen gang. Hos noen ble
champagnen nærmest et eget samtaleemne rundt bordet. Det fremstår derfor klart at flere av
disse menneskene hadde nærliggende interesser og kunnskaper om champagne. Jentegjengene
som utgjorde en typisk del av klientellet, var et bevis på at det også her fantes unntak til dette.
Disse uttrykte sjelden noen form for interesse eller kunnskap om champagnen, men
champagne skulle de likevel ha. Felles for begge kontekster var at champagnen tok del i noe
sosialt, og bandt de involverte rundt noe relasjonelt – menneskene er der å relaterer seg til
maten, drikken og hverandre. Slik sett var champagnen et initiativ til å styrke eksisterende
relasjoner og skape nye relasjoner. Champagne uten relasjoner gir ingen mening.