Hverdagsdagsbobler - En etnografisk observasjonsstudie av hverdagsforbruket av champagne på Oslo vest – sosiale relasjoner, mening og hverdagslig praksis.

Abstract

Denne oppgaven er en abduktiv sosialantropologisk studie av hverdagsforbruket av champagne på Oslo vest. Hensikten har vært å studere de sosiale relasjonene, bruken og den hverdagslige praksisen champagnen inngår i, for så å kunne gi en generell etnografisk beskrivelse og fortolkning av menneskene og kulturen vi studerer. For å få kunnskap om dette fenomenet har vi benyttet oss av deltakende observasjon som datainnsamlingsmetode. Oppgaven er tiltenkt utelivsbransjen og observasjoner er gjennomført på steder vi har antatt som hensiktsmessige sett i forhold til hva og hvem vi ønsker å studere. Innledende i analysen har vi gjort en kort redegjørelse av nyttårskonteksten - en kontekst der champagneforbruket anses som typisk og konvensjonell. Resultatene og funnene fra denne konteksten er benyttet som sammenligningsgrunnlag i beskrivelsen og analysen av hverdagsforbruket. Funnene i analysen ga oss en klar oppfatning: champagnen gikk fra å være selvskreven og fordomsfri i en nyttårskontekst, til å fungere distingverende, hedonistisk og fordomsfull i en hverdagskontekst. Det skjer altså en metaforisering. Når champagnen forflytter seg mellom ulike kontekster, endrer vi også tenkningen (konnotasjonene) vi har til produktet. Fordommene og konnotasjonene vi har til alkoholen som rusmiddel i hverdagen gjør den også moralsk foraktet som hverdagsdrikk. Nettopp derfor kan vi også anse forbruket som atypisk. Menneskene på vestkanten virker å tilhøre en annen drikkekultur. Hedonismen tiltrer gjennom den funksjon at den nuller bort alle de konvensjonelle normene tilknyttet alkoholen i en hverdagslig kontekst. Det blir plutselig ”greit” å drikke alkohol i hverdagen. Funnene i undersøkelsen indikerer også at champagnen i atskillig større grad ble satt pris på, men på et helt annet nivå enn i en nyttårskontekst. Dens materielle kvaliteter som i en nyttårskontekst ble satt helt til side, syntes nå å være viktigere enn noen gang. Hos noen ble champagnen nærmest et eget samtaleemne rundt bordet. Det fremstår derfor klart at flere av disse menneskene hadde nærliggende interesser og kunnskaper om champagne. Jentegjengene som utgjorde en typisk del av klientellet, var et bevis på at det også her fantes unntak til dette. Disse uttrykte sjelden noen form for interesse eller kunnskap om champagnen, men champagne skulle de likevel ha. Felles for begge kontekster var at champagnen tok del i noe sosialt, og bandt de involverte rundt noe relasjonelt – menneskene er der å relaterer seg til maten, drikken og hverandre. Slik sett var champagnen et initiativ til å styrke eksisterende relasjoner og skape nye relasjoner. Champagne uten relasjoner gir ingen mening.