| dc.description.abstract | Har prestasjonssamfunnets forventninger om selvrealiserende suksess, gitt oss
urealistiske forventninger om det gode liv og hvordan det skal oppnås?
Samfunnsvitere og andre forskere rapporterer at i takt med prestasjonssamfunnet, har
psykiske lidelser og depresjon blant unge økt. CV-generasjonens høye krav til seg
selv, ser ut til å ha en skyggeside. En destruktiv utvikling hvor en risikerer å miste seg
selv på veien til suksess. Hvordan kan vi lede oss selv til økt livstilfredshet, i et
samfunn fylt av forventninger?
Denne oppgaven ser på en mulig vei til økt livstilfredshet. Gjennom en eksplorerende
tilnærming, forsøker vi å legge frem teoretiske forklaringer på livstilfredshet og
selvledelse. Forankret i teoretiske forklaringer, har vi identifisert to konkrete verktøy
som kan gi oss selvinnsikt og økt mental tilstedeværelse i eget liv. Med hjelp fra
eksperter har vi gjennomført et prosjekt på seks uker. Siden livstilfredshet er en
subjektiv evaluering over livet generelt, har vi valgt å forske på oss selv. Resultatene
er fanget i en daglig refleksjonsdagbok og en standardisert skala for måling av
livstilfredshet (SWLS). Siden resultatene er individuelle og selvreflekterende, vil de
først og fremst fungere som en bekreftelse på prosjektets suksess. Som mye annen
samfunnsvitenskapelig forskning på fenomener, er ikke svarene det viktigste, men at
vi klarer å overbevise om at her trengs en forklaring. Vi håper oppgaven inspirerer
andre til å starte sin dugnad i sitt liv. | nb_NO |
