Forholdet mellom initiativ og reaktiv lederatferd i en leders hverdag.
Abstract
Denne studien omhandler temaet ledelse og forholdet mellom initierende og reagerende atferd
i en typisk lederhverdag hos ledere i Nordea. Målet har vært å få et dypere innblikk i hvordan
en leders hverdag ser ut, samtidig som vi håpet på å avdekke funn vi kan presentere for en
dypere innsikt i det abstrakte og subjektive fenomenet ledelse. Gjennom studien har vi valgt å
gjøre et bevisst skille mellom fenomenet ledelse der det aktivt blir utøvd lederskap, og på
posisjonsmakten som oppnås ved å formelt bli tildelt en lederrolle. Gjennom å drøfte våre
funn opp mot tradisjonelle ledelsesteorier som beskriver leder som en allvitende
helteskikkelse, ønsker vi å se om tradisjonelle ledelsesteorier er aktuelle i en leders hverdag.
Funnene i studien har avdekket at ledere reagerer 16 ganger mer enn de initierer, og at
hverdagen ofte er hendelsesstyrt. Der leder er mer reagerende enn initierende erkjenner
lederen at de ansatte er autonome og selvdrevne og stoler på andres evner og dømmekraft.
Dette innebærer at leder lytter mer og setter seg selv på likere linje med sine underordnede
ansatte. Vi så at reagerende lederatferd er viktig for å skape god kommunikasjon og trivsel, og
at initiativ ikke kreves for å skape følgerskap. Med dette anser vi at tradisjonell ledelsesteori
ikke er en god beskrivelse på hvordan en leders hverdag er. Det at hverdagen er hendelsesstyrt
innebærer at de tradisjonelle ledelsesteoriene har forsømt et viktig fokus på improvisasjon og
på evnen til å tilpasse seg til uventede situasjoner. Et øvrig funn var at vi avkreftet
trekkteoriens relevans for forholdet mellom reagerende og initierende handlinger i
lederhverdagen. Med disse funnene kan det argumenteres for at ledelsesutviklings- og
opplæringsprogrammer bør legge et økt fokus på å takle uventede og uoversiktlige
situasjoner. Dette for å i økt grad forberede lederen på hva lederrollen innebærer i praksis.