Oppleves smarttelefoner som et positivt gode eller et tilgjengelighetskrav?

Abstract

I denne oppgaven var målet å finne ut hvorvidt arbeidsgiverfinansierte smarttelefoner oppleves som et positivt gode, eller et tilgjengelighetskrav av ansatte i advokatbransjen. I tillegg ønsket vi å undersøke hvordan telefonene påvirket den enkeltes balanse mellom jobb og fritid. Undersøkelsen ble gjennomført blant tre av de største private advokatfirmaene i Oslo. Vi har valgt å dele oppgavens datainnsamling inn i to faser. I oppgavens før-fase snakket vi med flere relevante fagpersoner fra kunnskapsbransjen, mens vi i oppgavens andre fase, hovedfasen, gjennomførte elleve dybdeintervjuer med respondenter fra advokatkontorene. Ut fra våre funn og analyse, konkluderer vi med at den arbeidsgiverfinansierte smarttelefonen oppleves av flertallet som et positivt gode. Sett utenfra opplever vi likevel at den i praksis fungerer som et tilgjengelighetskrav. Fenomenet ser altså ut til å oppleves helt ulikt avhengig av om man står på innsiden av advokatbransjen, eller om man betrakter det utenfra. Videre ser vi at smarttelefonen har en negativ påvirkning på balansen mellom jobb og fritid, men de færreste av respondentene opplever dette som problematisk.