Strategisk HR i praksis
Abstract
Denne oppgaven dreier seg om NorgesGruppen, deres HR-funksjon og dagligvarevirksomhet. Med stor markedsandel og oss som lojale kunder, ønsket vi derfor å finne ut om HR jobber strategisk i en stor virksomhet som denne. Vi kom i løpet av vårt litteratursøk over Dave Ulrich og hans kompanjonger som har fremstilt fem overlappende roller for strategisk HR, og fant dette svært relevant som utgangspunkt for vår oppgave. Vi ønsket derfor å knytte disse rollene opp mot de faktiske forhold i NorgesGruppen. På bakgrunn av dette ble vår problemstilling som følger: “Hvordan fyller NorgesGruppens HR-funksjon Ulrichs fem roller for strategisk HR?” Vi har utført kvalitative dybdeintervjuer med fire informanter som jobber med HR innen for NorgesGruppen. En av informantene er HR-direktør på konsernnivå, mens de tre andre jobber med og er ansvarlige for HR i de utvalgte forretningsenhetene. Intervjuguiden er utformet på bakgrunn av et teoretisk rammeverk og har til hensikt å besvare vår problemstilling. Våre funn går i hovedsak ut på at krigsplikt som et sentralt strategisk virkemiddel, er bakgrunn for hvordan NorgesGruppens HR-funksjon fyller Ulrichs fem roller. Dette innebærer at kjedene i praksis opptrer som konkurrenter og er innvirkende på hvordan forretningsenhetene utfører sitt HR-arbeid. Vi oppdaget at praktisk talt all myndighet og beslutningsansvar er desentralisert og ligger hos den enkelte forretningsenhet. På grunn av dette er NorgesGruppen varsomme med å legge føringer og pålegge standardiserte løsninger på tvers av forretningsenhetene. Videre viste våre funn at Ulrichs fem roller er fylt, men noe forskjellig fra hva teorien beskriver. Dette dreier seg i stor grad om at nesten alle HR-aktiviteter er desentralisert, altså at ansvaret for utviklingen og gjennomføringen er plassert i hver enkelt forretningsenhet. Informantene begrunnet dette i krigsplikten og at de ulike forretningsenhetene er unike og har forskjellige behov. Det er viktig å merke seg at denne strukturen støtter godt oppunder krigsplikten som et av NorgesGruppens viktigste strategiske virkemidler. Videre har vi diskutert hvorvidt alle forretningsenhetenes HR-relaterte behov er så unike som det hevdes, og om flere av HR-aktivitetene i større grad kunne ha vært standardisert på tvers. Avslutningsvis er det vår mening at NorgesGruppen kan være tjent med å utforske muligheten for å standardisere og effektivisere enkelte HR-aktiviteter på tvers av forretningsenhetene.