Hvordan er ernæringskunnskapene til personlig trenere sammenliknet med den generelle befolkningen?

Abstract

Livsstilssykdommer er i dagens samfunn et voksende problem. Spiser du sunt og er tilstrekkelig fysisk aktiv i hverdagen, kan du redusere risikoen for livsstilssykdommer, som omfatter blant annet hjerte- og karsykdommer, type 2 diabetes, høyt blodtrykk, flere former for kreft, benskjørhet, overvekt og fedme. Personlige trenere tilknyttet store treningssenter har de siste årene fått stor påvirkningskraft i både forebyggende og behandlende arbeid. Jobben til PT’er handler i stor grad om livsstilsendringer knyttet til økning av fysisk aktivitet, men også kostholdsendring. For å kunne fylle denne rollen kreves en del kunnskap innen fysisk aktivitet og ernæring. PT’ene må kunne det grunnleggende innen feltet men må også oppdatere seg på anbefalte nasjonale retningslinjer publisert av Helsedirektoratet. Ernæring som fag er ikke en prioritering innen PT-utdanningen. Problemstillingen for denne bacheloroppgaven har således vært å undersøke hvordan ernæringskunnskapene til PT’ene er i dag, og hvordan de er sammenlignet med den generelle befolkningen. Vi har i denne sammenheng gjennomført en kunnskapstest med spørsmål innen fysisk aktivitet og ernæring, med hovedfokus på ernæring. Utvalget (n=145) besto av to grupper. Den første gruppen var sertifiserte PT’er, og den andre gruppen skulle representere den generelle befolkningen. Begge gruppene besvarte en kunnskapstest bestående av fire deler. Første del besto av bakgrunnsinformasjon om utvalget for å kunne plassere deltakerne i riktig gruppe. De andre delene utgjorde selve kunnskapstesten, som besto av 20 spørsmål delt inn i tre hovedtema innen fysisk aktivitet og ernæring. Alle data i denne undersøkelsen var normaldelt, og de ble derfor kjørt en uavhengig T-test for å se om det var signifikant forskjell i gjennomsnittet på de to gruppene. De ble også brukt deskriptiv statistikk i behandlingen av talldata, for å kunne se på gjennomsnittet og spredningen for de to gruppene, og hvordan resultatet var innen hver kategori. Gjennomsnittlig totalscore for PT på kunnskapstesten var 12,6 poeng og 9,6 poeng for den generelle befolkningen av 20 totalt. Gjennomsnittet i tema I for PT var på 4,1 og for den generelle befolkningen 2,4 av 7 mulige poeng. I tema II var gjennomsnittet for PT på 6,4 og 5,6 for den generelle befolkningen, her var det mulig å score 10 poeng. I tema III var det mulig å få 3 poeng, her fikk PT’ene i gjennomsnitt 2 poeng, og den generelle befolkningen 1,6. PT’ene hadde høyere gjennomsnittsscore i samtlige tema. Laveste oppnådde totalscore for PT var 4 og høyeste var 19, for den generelle befolkningen var dette også på 4, men høyeste var 18 oppnådde totalscore var 18. T-testen viste signifikant forskjell i resultatene mellom de to gruppene. Til tross for at det var signifikant forskjell mellom gruppene, er det ønskelig å se enda høyere resultat for PT’ene da de var en veldig stor spredning fra laveste til høyeste score på individnivå. Det hadde vært gunstig å få PT’ene opp på et høyere gjennomsnitt, da de stadig får en større rolle i forebygging og behandling av livsstilsykdommer. Resultatene antyder at en stor andel av de PT’ene som deltok i denne undersøkelsen kan ha mangelfull kunnskap innen grunnleggende ernæring og at de heller ikke er oppdatert på de nyeste nasjonale retningslinjene fra Helsedirektoratet. Det er lagt opp til at PT’ene selv må innhente den nødvendige kunnskapen innen ernæring, men hvorvidt dette blir gjort er mulig å diskutere. Det er derfor hensiktsmessig at ernæring burde prioriteres og få en større plass i PT-utdannelsen enn den har i dag.