Inntak av kostfiber ved kostintervensjon – en kvantitativ studie

Abstract

Bakgrunn: I Norge er overvekt og fedme et stadig voksende problem. Fedme er en kronisk lidelse som krever langsiktig oppfølging i form av vektreduksjon ved hjelp av livsstilsintervensjon. Vi leter fortsatt etter metoder som er optimale for vektreduksjon. Både 5:2-dietten og diett med jevn energirestriksjon er metoder som er vist å føre til reduksjon i vekt. Et høyt innhold av kostfiber i kosten er assosiert med lavere KMI, lavere blodtrykk, lavere postprandial blodglukose, bedre insulinsensitivitet og lavere serum LDL- kolesterol i blodet. Problemstilling: Primærendepunktet i denne bacheloroppgaven var å undersøke om det er signifikante forskjeller i relativt kostfiberinntak for et utvalg voksne i alderen 21-70 år med en KMI mellom 30 - 45 kg/m2 og minst én risikofaktor for metabolsk syndrom, før kostintervensjon og etter kostintervensjon ved vektreduksjon. Sekundærendepunktet i denne bacheloroppgaven var å undersøke om det er signifikante forskjeller i relativt kostfiberinntak før kostintervensjon og etter kostintervensjon ved vektreduksjon mellom gruppen som fulgte en 5:2-diett og gruppen som fulgte en jevn energirestriksjonsdiett. Metode: Bacheloroppgaven er en understudie av RCTen ”Intermittent fasting for weight loss in obese patients”. Intervensjonsgruppen ble tildelt en 5:2-diett og kontrollgruppen ble tildelt en jevn energirestriksjonsdiett. Begge gruppene ble anbefalt å spise middelhavskost. Kostdagbøker ført over syv dager ble samlet inn fra 47 deltakere. De ble registrert for det samme utvalget i to omganger, før intervensjonsstart og etter 12 ukers visitt. Kostdagbøkene ble ført inn i Kostholdsplanleggeren der det ble hentet ut informasjon om kostfiberinntak og energiinntak. Resultater: Hele utvalget hadde et gjennomsnittlig kostfiberinntak ved pretest på 21,01g/d ± 5,79. Gjennomsnittlig energiinntak for hele utvalget var på 9,83 MJ/d ± 2,18. Andel kostfiber per MJ ved pretest utgjorde 2,19 ± 0,59 g/MJ for hele utvalget. Ved posttest var gjennomsnittlig kostfiberinntaket på 19,35 g/d ± 5,66 for hele utvalget. Gjennomsnittlig energiinntak var på 7,07 MJ/d ± 1,44. Andel kostfiber per MJ ved posttest utgjorde 2,77 g/MJ ± 0,75 for hele utvalget. Forskjellen i relativt kostfiberinntak fra pretest til posttest for hele utvalget var høy-signifikant (p = 0,000003). Gruppen med energirestriksjonsdiett hadde et kostfiberinntak på 2,07 g/MJ ± 0,52 ved pretest og et kostfiberinntak på 3,04 g/MJ ± 0,78 posttest . Gruppen med 5:2-diett hadde et kostfiberinntak på 2,29 g/MJ ±0,65 ved pretest og et kostfiberinntak på 2,55 g/MJ ± 0,66 posttest. Gruppen med energirestriksjonsdiett hadde en høy-signifikant endring i kostfiberinntak fra pretest til posttest (p = 0,000002). Gruppen med 6 5:2-diett hadde ikke en signifikant endring i kostfiberinntak fra pretest til posttest (p = 0,056). Det er ikke en signifikant forskjell i kostfiberinntak mellom gruppene pretest (p = 0,215), men det er en signifikant forskjell mellom gruppene posttest (p = 0,029) Konklusjon: Det var signifikante forskjeller i relativt kostfiberinntak fra pretest til posttest for alle 47 deltakerne. Det var ikke signifikante forskjeller mellom gruppene pretest, men det var signifikante forskjeller mellom gruppene posttest. Resultatene fra studien viser at det kan være mer gunstig for populasjonen å følge en jevn energirestriksjonsdiett basert på middelhavskost, fremfor en 5:2-diett for å oppnå et adekvat inntak av kostfiber og god helse på kort og lang sikt. Likevel er det vanskelig å generalisere resultatene våre til den aktuelle populasjonen grunnet utvalgets størrelse og utdanningsnivå.