Hvordan lykkes med onboarding?

Abstract

Oppgavens hensikt er å belyse hvordan ulike virksomheter praktiserer onboarding med utgangspunkt i Bauers fire C’er: 1. Compliance 2. Clarification 3. Culture 4. Connection På bakgrunn av dette er vår problemstilling: Hvordan benytter norske virksomheter Bauers fire C’er i sine onboarding-program? Hver enkelt C har blitt konkretisert, og vi har undersøkt hvordan virksomheter tilrettelegger for at den nyansatte skal tilegne seg grunnleggende kunnskap, få en klar forventning og forståelse til arbeidsoppgavene, bli raskt integrert i organisasjonskulturen og etablere forbindelser innad i virksomheten. Med dette som utgangspunkt besluttet vi å velge en kvalitativ tilnærming til oppgaven, da vi ønsket en dypere forståelse og innføring i ulike onboarding-programmer. Vi har gjennomført dybdeintervjuer med åtte informanter fra åtte forskjellige virksomheter, som alle har til felles at de har et formelt onboarding-program. Basert på hvilken grad de ulike virksomhetene benytter seg av innholdet til de fire C’ene, kan et onboarding-program klassifiseres som grad 1: passiv onboarding, grad 2: onboarding med høyt potensial eller grad 3: proaktiv onboarding. Våre funn viser at det er store forskjeller på hvor mye fokus de ulike virksomhetene har på innholdet av de fire C’ene. To virksomheter er lite bevisste og klassifiseres til grad 1. Tre virksomheter er ganske bevisste, og oppfyller kravene til grad 2. De tre resterende virksomhetene er derimot svært bevisste på innholdet av alle de fire C’ene, og klassifiseres dermed som grad 3: proaktiv onboarding. Det kommer frem i konklusjonen at flertallet av virksomhetene har et bevisst forhold til innholdet i Bauers fire C’er. Til tross for dette hevder virksomhetene at verktøyene de benytter seg av er utviklet på bakgrunn av erfaring og behov, fremfor teori.