Styrkebaserte spørsmål og jobbengasjement

Abstract

Stress er verdens tredje største helseproblem. Når vi vet at antallet egenmeldinger på grunn av lettere psykiske plager nesten har doblet seg det siste tiåret synes vi det er viktig at organisasjoner og arbeidsplasser tar dette på alvor. Jobbengasjement er en positiv motvekt til stress og utbrenthet. Engasjerte medarbeidere er positive, har høyt aktivitetsnivå, lavere grad av fravær, er involvert i færre yrkesulykker og de yter bedre service til kunder. Det overordnede målet med denne oppgaven var dermed å gi et bidrag til arbeidstakere og - givere i prosessen med å snu trenden vi ser i arbeidslivet fra økt stress og utbrenthet til et arbeidsliv med en høyere grad av jobbengasjement og de positive effekter dette medfører for individ og organisasjon. Dette gjorde vi ved å samle inn og analysere data med utgangspunkt i problemstillingen: ”Hvilken effekt har styrkebaserte spørsmål på jobbengasjement?” Vi hadde en antakelse om at det er forskjell i selvrapportert jobbengasjement hos medarbeidere som får styrkebaserte spørsmål og medarbeidere som får spørsmål som stilles i ordinære medarbeidersamtaler. Vi lurte også på om det er forskjell mellom dem som får spørsmål de må reflektere over og besvare, og de som ikke får spørsmål i det hele tatt i forkant av engasjementsmåling. For å få svar på problemstillingen utførte vi et eksperiment med to eksperimentgrupper og en kontrollgruppe. De to eksperimentgruppene ble utsatt for ulike stimuli: den ene gruppen for styrkebaserte spørsmål, den andre for medarbeidersamtalespørsmål. De 688 respondentene var kommuneansatte fra 19 forskjellige kommuner i Norge. Våre resultater viste at våre stimuli ikke ga signifikant effekt på jobbengasjement. Vi kunne ikke se forskjell på målt engasjement hos de to eksperimentgruppene og tok derfor feil i vår antakelse om at det er forskjell i selvrapportert jobbengasjement hos medarbeidere som får styrkebaserte spørsmål og spørsmål som stilles i ordinære medarbeidersamtaler. Vi kunne derimot se en liten forskjell på målt engasjement mellom kontrollgruppen og eksperimentgruppene, selv om denne ikke var signifikant. Vår antakelse om at det er forskjell 4 mellom dem som får spørsmål de må reflektere over og besvare, og de som ikke får spørsmål i det hele tatt i forkant av engasjementsmåling var dermed delvis riktig.