Maktbalansen i den norske dagligvarebransjen
Abstract
Det norske dagligvaremarkedet har de siste tiårene fått færre aktører på kjedesiden, noe som har
resultert i at det kun er tre aktører som kontrollerer matdistribusjonen til hele Norge.
Konkurransesituasjonen har fått oppmerksomhet i media, men det er fortsatt lite som tilsier at det
vil skje en endring i utviklingen med det første. Vi synes dette er et interessant og dagsaktuelt
tema, som påvirker alle norske forbrukere.
Til oppgaven har vi valgt å jobbe etter problemstillingen: Hvilke demografiske forhold påvirker
synspunkter om maktbalansen i dagligvarebransjen? Målet med oppgaven er å kartlegge hvilke
synspunkter norske forbrukere har om maktbalansen i dagligvarebransjen og hvilke demografiske
forhold som påvirket dette synspunktet, for å se om norske forbrukere har en reell oppfatning av
maktbalansen i dagligvarebransjen.
I oppgaven slår vi sammen de som produserer råvarer og de som fremstiller et produkt under
begrepet produsenter, mens begrepet kjede vil dekke NorgesGruppen, Reitan-gruppen og Coop,
og deres tilhørende butikkjeder.
I denne oppgaven har vi har tatt utgangspunkt i NOU sin rapport Mat, makt og avmakt fra 2011.
Til innsamling av primærdata har vi laget en kvantitativ spørreundersøkelse med et tverrsnittlig
design. Undersøkelsen fikk til sammen 310 respondenter.
Resultatene fra vår undersøkelse viser at det er noen signifikante korrelasjoner mellom våre
uavhengige- og avhengige variabler. Resultatene fra undersøkelsen viser også at jo høyere alder
og utdanningsbakgrunn en forbruker har, jo mer reel oppfatning har forbrukerne av den virkelige
maktbalansen i dagens dagligvarebransje.
Informasjonen fra oppgaven vår kan være til nytte for grupper og organisasjoner som ønsker å få
igjennom en lovendring i dagligvarebransjen, noe som kan åpne for større innsikt hos kjedene.
Informasjonen kan også benyttes av markedsførere og PR-byggere hos kjedene, til å se hva slags
oppfatning norske forbrukere har om deres bedrift, og øke oppmerksomheten på arbeidet rundt
egen omdømmebygging.