Selvledelse – valgene for å lykkes

Abstract

Overordnet hensikt med denne studien har vært å undersøke hvordan selvledelse kan påvirke graden av opplevd stress hos studenter i en hektisk hverdag. Dette har blitt gjort gjennom å utarbeide tre hypoteser som representerte hvert sitt verktøy innenfor selvledelse. Spørsmålene knyttet til hver av disse hypotesene skulle avdekke i hvilken grad de ulike verktøyene ble etterlevd i praksis. Her ønsket vi å påvise en negativ og lineær sammenheng mellom grad av selvledelse og opplevelse av stress. Gjennom en kvantitativ tilnærming til undersøkelsen ble et tverrsnittstudie benyttet for å innhente data fra 152 respondenter. Funnene fra undersøkelsen har hatt til hensikt å generalisere for populasjonen, som var studenter ved Høyskolen Kristiania. I regresjonsanalysen kom det frem at hypotesene som omhandlet struktur og behov hadde en signifikant påvirkning på den avhengige variabelen stress, hvilket gjorde at vi kunne forkaste nullhypotesene. Variabelen som omhandlet tankesett oppfylte ikke kravet for signifikansnivå og oppnådde derfor ikke støtte for videre forklaring av den avhengige variabelen. På bakgrunn av funnene fra regresjonsanalysen konkluderte vi med at tiltakene som omhandlet struktur og behov hadde en negativ og lineær sammenheng med opplevd grad av stress, hvilket betydde at når tiltakene økte ble grad av stress redusert. Videre var tolkningen av funnene at studenter ved Høyskolen Kristiania vil være bedre rustet for å håndtere stress i en hektisk hverdag hvis graden av struktur og tilfredsstillelse av mangelbehov øker.