Er superledelse arbeidslivets supermat?

Abstract

Denne kvalitative undersøkelsen ser på kunnskapsmedarbeidernes behov for ledelse. Vi utfordrer realismen til antakelsen omkring medarbeidernes behov for “superlederen”, som i sin kraft skal hjelpe de på vei til selvrealisering og maksimal utnyttelse av deres menneskelige potensiale. I det teoretiske grunnarbeidet for denne undersøkelsen har vi sett på ledelsesteorier og ledelsesutviklingsstrategier som til dels kan synes å være i favør av et ledelsesperspektiv, hvor lederen er supermennesket og medarbeiderne er de som følger ham eller henne dit lederen vil. På den andre siden har vi brukt Critical Management innen fagfeltet ledelse og sett på hva de sentrale akademikerne innenfor dette perspektivet søker å kritisere av eksisterende ledelseslitteratur og forskning. Vi har gjennomført dybdeintervjuer med ni medarbeidere, fordelt over to store og veletablerte organisasjoner innen utvikling av høyteknologi i Norge. Det empirien av denne undersøkelsen viser er at kunnskapsmedarbeiderne etterspør mer oppgaveorientert ledelse enn relasjonsorientert. Det sentrale for medarbeiderne er oppgave- og problemløsningen i seg selv. De viser at det relasjonelle til lederen ikke er et sentralt behov, men at det å være i et fagmiljø med medarbeidere de kan dele kunnskap med er viktigere enn å ha en dyp relasjon med lederen. Videre kommer det frem at autonomi i arbeidet og evne til selvledelse anses som selvsagte sider ved disse medarbeiderne. På den måten at det er noe de selv forvalter med bakgrunn i kompetanse og stilling, og ikke noe som er i lederens besittelse å gi. Det interessante ved disse funnene er at de er motstridende til, og utfordrer både teori og forskning som har bred aksept, innen både transformerende og relasjonsorientert ledelse etablert i nyere tid. Vi har i denne kvalitative undersøkelsen brukt “Mystery as Method”, en metodikk av Alvesson og Kärreman (2011). Denne metoden dreier seg i hovedsak om å ikke kun verifisere eller falsifisere eksisterende teorier, ei heller drive med “gap-spotting”. Hensikten med denne metoden er derimot å kaste lys på og utfordre underliggende antakelser som kan være av verdi når det blir sett i en større sammenheng. Formålet er dermed ikke å komme frem til svar med to streker under, men å peke på sider ved det som foreligger på en ny måte og videre implisere hvordan dette kan ses på eller brukes i en større sammenheng. Dette mot fagfeltet, for ledelse i praksis og i videre forskning.