dc.description.abstract | Før døde mennesker av infeksjonssykdommer og epidemier, i dag dør de fleste av
livsstilssykdommer. Det ser ut til at livsstilssykdommene kan føre til diabetes type 2, flere
typer kreft, samt hjerte- og karsykdommer. Metabolsk syndrom er en samling av ulike
risikofaktorer som øker sannsynligheten for disse sykdommene. Komponentene for det
metabolske syndromet innebærer høyt midjemål, høyt blodtrykk, lave verdier av High
Density Lipoprotein (HDL-kolesterol) og høye verdier for triglyserider og glukose.
Inaktivitet er et økende problem i dagens samfunn, og er ofte korrelert med et høyt
energiinntak og høy vekt. Problemstillingen til denne bacheloroppgaven har derfor blitt:
”Hvilken treningsform av utholdenhet- og styrketrening gir best effekt på metabolsk
syndrom?”. Vi mener at dersom befolkningen blir mer aktive, så vil vi se en lavere forekomst
av livsstilsrelaterte sykdommer.
Gjennom vår litteraturstudie har vi sett på styrketrening, utholdenhetstrening og
kombinasjonen av disse, for å se hvilke effekter det har gitt på de ulike komponentene og
prevalensen av metabolsk syndrom. De ulike studiene har hatt varighet fra 8 uker til 12
måneder, og har derfor hatt store variasjoner i hvilke komponenter som har blitt signifikant
redusert etter intervensjon. Det ser ut til at redusert midjemål og redusert blodtrykk er de
komponentene som er enklest å få en signifikant forskjell på, selv etter en kort
intervensjonsperiode.
Studiene som har vist de største effektene har vart 16 uker eller 12 måneder. I disse studiene
har man klart å redusere flest komponenter, og hatt høyest reduksjon i antall deltakere med
metabolsk syndrom etter studien. Det ser ut til at utholdenhetstrening gir gode resultater, og at
kombinasjonen av styrke- og utholdenhetstrening over 12 måneder gir de aller beste
resultatene. | nb_NO |