Expatriation inkluderer Repatriation. Prosessen ved expatriates

Abstract

Ettersom organisasjoner opplever et økt behov for internasjonalisering har internasjonal HR blitt stadig viktigere. Da det er gjort lite forskning på dette emne i Norge, ønsket vi å ta opp kulturelle, sosiale og etiske problemer forbundet med internasjonal HR. Formålet med oppgaven er å forklare prosessen en expatriate går gjennom, samt utfordringer knyttet opp mot dette, både ved avreise og hjemreise. Vi har valgt å belyse følgende problemstilling i oppgaven: «Hvordan håndterer organisasjoner prosessen ved å forvalte globale ansatte, både ved avreise og hjemreise?» For å få en dypere innsikt i de ansattes og ledernes opplevelse av utstasjoneringen, har vi valgt å benytte kvalitativ metode for å besvare problemstillingen vår. Utvalget består av fem respondenter fra TechnipFMC og fem respondenter fra Statoil. Hovedfunnene i undersøkelsen viser at både Statoil og TechnipFMC har velfungerende prosesser ved forvaltning av sine expatriates. Gjennom funnene kan vi likevel se at organisasjonene ikke legger like stor vekt på alle fasene. Dette er interessante funn som avdekker forbedringspotensialer. Det er veldig viktig at organisasjoner forstår omfanget ved hver fase, samt elementene de inneholder. Det er et kjent problem at organisasjoner ofte glemmer prosessen ved repatriation, noe som også kommer frem i undersøkelsen vår. Det er en klar anbefaling at expatriation bør inkludere repatriation og at denne prosessen blir sett på som en helhet. Med andre ord, at begge prosessene går i hverandre og vektlegges likt, da hjemreise kan være vel så utfordrende som det å reise ut.