E-læring i arbeidslivet: Hvordan lykkes når grunnleggende læringsprinsipper møter dagens teknologi

Abstract

E-læring har vært anvendt i stor skala siden 2000-tallet. Som opplæringsform er det fleksibelt, tids- og kostnadsbesparende for selskaper, sammenlignet med tradisjonell klasseromsopplæring. Til tross for dette viser en global undersøkelse fra 2018 at medarbeidere anser denne formen for opplæring som lite verdifull og rangerer den på en 10. plass. Denne oppgavens formål er derfor å utforske hva ledere kan gjøre for å øke læringsutbyttet i elæringsprogrammer, og dermed høyne dens verdi. Problemstillen er som følger: Hvordan skal ledere kombinere sentrale grunnleggende læringsprinsipper med dagens teknologi i e-læring for å få økt læringsutbytte hos sine medarbeidere? Forskningsdesignet i denne studien er fenomenologi og fenomenet vi har undersøkt er e-læring. Studien har en kvalitativ metodetilnærming og empirien er innhentet gjennom semistrukturerte en-til-en dybdeintervjuer. Seks informanter er strategisk valgt ut av en definert målgruppe. Disse er ledere, medarbeidere og systemutviklere fra bedrifter i Norge som er langt fremme på digitalisering. Teorien om de tekniske og humanistiske læringsprinsipper fremstilt av Moxnes (2000) ligger til grunn for undersøkelsen. Med utgangspunkt i informantenes refleksjoner om hvordan organisasjoner kan lykkes med e-læring, har vi sett om dette sammenfaller med læringsprinsippene, og hvilke som blir mest vektlagt. Vi har også undersøkt hvordan teknologien i dag kan bidra til bedre anvendelse av læringsprinsippene. Hovedfunnet i denne undersøkelsen viser at motivasjon er det mest sentrale læringsprinsipp for økt læringsutbytte. Fire læringsprinsipper skiller seg ut i tillegg: medbestemmelse, mål, fordelt læring og overføring/øvelse. Foruten læringsprinsippene nevnt i teorien har vi avdekket ytterligere fire faktorer som viser seg særlig sentrale: mobil tilgjengelighet, brukergrensesnitt, diskusjon med andre og gamification. Studien viser at ledere har flere muligheter til å ivareta disse momentene ved å bruke muligheter som ligger i teknologien, eksempelvis læringsapplikasjoner og korte e-læringsmoduler distribuert via SMS på mobilen. Det viser seg dessuten å være store sprik i meninger knyttet til om hvorvidt det er mulig å måle et læringsutbytte og om det i det hele tatt er hensiktsmessig.