En kvalitativ studie om hvordan osteopater tilnærmer seg pasienter med akillestendinopati

Abstract

Bakgrunn: Bakgrunnen for valg av tema er at det finnes få studier som omhandler hvordan osteopater tilnærmer seg pasienter med akillestendinopati. En stor del av befolkningen rammes av denne tilstanden, og opp mot halvparten av disse er idrettsutøvere. Målet med denne studien er derfor å øke kunnskapen rundt den kliniske resonneringsprosessen osteopater gjør i møte med pasienter med akillestendinopati. Problemstilling: Hvordan tilnærmer osteopater seg pasienter med akillestendinopati? Metode: I denne kvalitative studien benyttet vi semistrukturerte intervjuer av fire osteopater for innhenting av informasjon. Intervjuene ble transkribert, analysert og deretter knyttet opp mot relevant teori. Resultater og konklusjon: Under anamnesen og den kliniske undersøkelsen er informantene opptatt av å dekke områder som risikofaktorer, varighet, smertebilde, palpasjonsømhet i akillessenen, samt aktive og passive bevegelser. De gjennomfører også en osteopatisk undersøkelse av hele kroppen til pasienten. På denne måten kan de få et overblikk over mulige medvirkende faktorer til akillestendinopatien og hvilken fase den befinner seg i. Tre av informantene bruker belastningsøvelser og manuell behandling, og tilpasser dette individuelt for hver pasient. Det er likevel nødvendig med flere studier for å kunne konkludere om manuell behandling sammen med belastningsøvelser gir effekt. Den siste informanten skiller seg ut ved å kun benytte manuell behandling. Flere kvalitative studier kan gi et større innblikk rundt den osteopatiske tilnærmingen til pasienter med akillestendinopati. Alle informantene opplever en langvarig, men god prognose for tilstanden.