Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorBjerknes, Marte
dc.contributor.authorEidet, Marte
dc.contributor.authorFjellstad, Julie
dc.date.accessioned2019-10-28T10:52:51Z
dc.date.available2019-10-28T10:52:51Z
dc.date.issued2019
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2624849
dc.description.abstractI et samfunn i hyppig endring, må man anse kompetanse som ferskvare! I denne bacheloroppgaven undersøker vi temaet «reskilling», da dette kan være en mulig løsning for å imøtekomme morgendagens kompetansekrav. Vi ønsket å undersøke hvordan norske organisasjoner benytter seg av dette utviklingstiltaket i dag, og har derfor problemstillingen: «På hvilken måte benyttes reskilling som tiltak i organisasjoners kompetanseplanlegging?». For å besvare denne problemstillingen har vi tatt utgangspunkt i tre forskningsspørsmål: 1. Hvordan arbeider organisasjoner med kompetanseplanlegging i dag? 2. Hvordan benytter organisasjoner reskilling i sin kompetanseplanlegging i dag? 3. Hvordan ønsker organisasjoner å benytte reskilling i sin kompetanseplanlegging i fremtiden? For å besvare problemstillingen har vi hentet ut relevant teori på området kompetanse og reskilling. I denne oppgaven har vi blant annet tatt utgangspunkt i Linda Lai (2013) sin definisjon på kompetanseplanlegging som består av tre steg: 1) hva trenger vi?, 2) hva har vi? og 3) hvordan fyller vi gapet mellom disse? Videre har vi benyttet oss av kvalitativ metode med semistrukturerte intervjuer. Vi fant det naturlig å undersøke dette i et HR-perspektiv, og har derfor informanter fra åtte ulike bedrifter, hvor alle har stillinger innenfor HR. Basert på våre funn ser vi at alle våre informanter gjennomfører kompetansekapitalanalyser av organisasjonens nåværende kompetanse, men de fleste finner kravanalysen og behovsanalysen som utfordrende, blant annet fordi det er vanskelig å planlegge tiltak basert på langsiktige strategier. Et slikt tiltak kan være reskilling, og våre funn viser at reskilling benyttes hovedsakelig på tre forskjellige måter: 1) ved å fylle allerede eksisterende roller, 2) ved å fylle nye roller som har oppstått ved hjelp av ansatte som allerede jobber innenfor lignende fagområde, og 3) ved å benytte reskilling fra første stund, som tiltak for å tiltrekke seg en målgruppe som er vanskelig å rekruttere. Organisasjonene bruker reskilling på grunn av et ønske om å fylle kompetansebehov, samt beholde og utvikle de medarbeiderne som er motiverte og endringsvillige. Selv om kun halvparten av våre informanter gjennomfører reskillingstiltak i dag, er samtlige enige om at det er et økende behov og at de ønsker å benytte reskilling som tiltak i organisasjonens kompetanseplanlegging i fremtiden.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.rightsNavngivelse-Ikkekommersiell-DelPåSammeVilkår 4.0 Internasjonal*
dc.rights.urihttp://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0/deed.no*
dc.subjectKvalitativ metodenb_NO
dc.subjectKompetanseplanleggingnb_NO
dc.subjectKompetansebehovnb_NO
dc.subjectKompetansenb_NO
dc.subjectReskillingnb_NO
dc.titleKompetanse er ferskvare! : Reskilling som tiltak i kompetanseplanleggingennb_NO
dc.typeBachelor thesisnb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel

Navngivelse-Ikkekommersiell-DelPåSammeVilkår 4.0 Internasjonal
Med mindre annet er angitt, så er denne innførselen lisensiert som Navngivelse-Ikkekommersiell-DelPåSammeVilkår 4.0 Internasjonal