Boligkvalitet for aleneboende : Sosialt fellesskap i byboligen

Abstract

I Oslo består 47% av husholdningene av en person. Denne høye andelen gjør at aleneboerne er en betydelig gruppe av mennesker i Oslo, og formålet med oppgaven å undersøke hva boligkvalitet er for denne gruppen mennesker. Med problemstillingen ”Hvordan kan en interiørarkitekt bidra til økt boligkvalitet for aleneboende?” og underspørsmålet ”hvordan kan fellesarealer øke livskvalitet for beboere?”, skal oppgaven gå gjennom ulike temaer knyttet til dette. I teoridelen av oppgaven søkes det etter viktige kvaliteter i forhold til definisjonen på boligkvalitet, før det pressede boligmarkedet i Oslo blir belyst og hvordan dette går utover boligkvalitet. Aleneboende som gruppe skiller seg ut på flere område i forhold til andre typer husholdning, men det er spesielt utfordringer knyttet til høye boutgifts belastning og sosiale relasjoner som sees nærmere på og tas med videre i oppgaven. Sett i sammenheng med et mulig behov for sosialt fellesskap og lavere boligutgifter, blir bofellesskap sett på som en mulig løsning. Som metoder blir det fortatt intervjuer med fire mennesker som alene, som forteller om sine opplevelser. Friheten og valget om når man skal være sosial og ikke er noe som de drar frem som positivt ved å bo alene. Deretter ble det gjort befaring i det gjeldene bygget, samt bofellesskapet i Friis Gate 6 i Oslo. Deretter blir konseptet ”mindre alene, mer sammen” presentert, hvor prinsippet om at vi kan ha mindre privat, men mer i felleskap er står som grunnverdi. Så blir faglige begrunnelser for valgte løsninger presentert, hvor det blir presentert både private boliger og fellesarealer. Her kommer det også frem viktige aspekter knyttet opp mot boligkvalitet iforhold til denne måten å bo på.