Forventinger til arbeidsverktøy etter den tredje industrielle revolusjon

Abstract

Denne bacheloroppgaven tar utgangspunkt i forventninger i psykologisk kontraktteori, og fokuserer på hvilke forventninger som ligger opp mot digitale verktøy, i offentlige organisasjoner. Formålet med studien har vært å identifisere forventninger for å bidra til den helhetlige forståelsen for digitalisering som fenomen, og bedre forstå hvordan man kan håndtere digitale endringsprosesser, så vel som dagligdagse forventninger og håndtering av digitale verktøy. Gjennom et induktivt og fenomenologisk design har vi avdekket forventninger til opplæring ved behov, informasjon på forhånd av implementeringer, kollegial støtte, effektivitetsforbedringer, optimalisering og digital kompetanse. Det mest interessante funnet er at det virker som om implementerer av digitale verktøy tar over mye av forventningsansvaret i den psykologiske jobbkontrakten, på tross av den psykologiske kontraktteoriens leder-medarbeider fokus. Vi har også funnet et klart skille i forventninger til digital kompetanse hos kollegaer, med hensyn på generasjonsforskjeller. Det er også et svært interessant funn at rammebetingelser virker å være særdeles styrende i forhold til forventninger til endringstakt, optimalisering av verktøy, graden av lokal tilpasning, effektivitetsforbedringer, og kompleksiteten på det digitale verktøyet. Rent praktisk sett er det mulig å påpeke at kartlegging av digital kompetanse hos sluttbrukerne av digitale verktøy, er kritisk for å gjennomføre vellykkede digitale transformasjoner. Metodologisk sett er det anvendt kvalitativ metode, og det er en begrenset generaliseringsverdi av studien. Funnene er likevel velegnet til å peke videre på forskningsområder som kan gi verdifull innsikt for HR-medarbeidere og linjeledere ved implementering av digitale verktøy i offentlige organisasjoner.