Kvinnelig toppledelse i Norge. På hvilken måte kan kvinner ta strategiske grep på vei mot topplederstillinger?

Abstract

Inspirasjon for valg av tema kom fra ulike artikler i akademia og media som belyste kvinnelig toppledelse og utfordringer i næringslivet knyttet til dette. Vi ble nysgjerrige på om kvinner i høytstående posisjoner selv opplevde veien til toppledelse som vanskeligere på bakgrunn av deres kjønn. Vi hadde antagelser i forkant av arbeidet med oppgaven om “glasstaket” og ville derfor undersøke hvilke faktorer som kunne være mulige byggesteiner av fenomenet. Tankene rundt dette ga grobunn for problemstillingen vi ville undersøke: “På hvilken måte kan kvinner ta strategiske grep på vei mot topplederstillinger?” For å kunne besvare problemstillingen trengte vi informanter fra en spesiell målgruppe. Utvalget består av fem suksessfulle kvinner. Fire toppledere og én mellomleder. Datamateriale i undersøkelsen er innhentet fra individuelle kvalitative dybdeintervju. Hensikten med dybdeintervjuet var å forstå på hvilken måte hver informant har tatt strategiske grep på vei mot toppledelse. Det innsamlede datamaterialet ble kategorisert i ulike koder for å sørge for en oversiktlig struktur. Som følge av dette fant vi flere interessante funn i drøftelsen som vi kunne knytte opp mot det teoretiske rammeverket for oppgaven. Valg av teori for å besvare vår problemstilling er: diskriminering, kjønnskvotering, rekruttering, motivasjon, mikroaggresjon og sosial konstruksjon. Et vesentlig funn er at strategiske grep ikke nødvendigvis er nok, hvor utfordringene for kvinnene kan foreligge utenfor deres kontroll. Et annet funn vi anser som viktig er hvordan informantene beskriver betydningen av valg av partner for deres karriere. På bakgrunn av våre funn har vi kommet med anbefalinger for videre forskning. Vi foreslår her blant annet å undersøke hvorvidt kvinner i offentlig sektor opplever å måtte ta strategiske grep på veien mot toppledelse eller ikke.