Opplevelsen av å utføre jobbintervjuer under en pandemi

Abstract

Bacheloroppgaven tar for seg hvilke fordeler og ulemper rekrutterere har opplevd under endringen fra fysiske- til digitale intervjuer under koronapandemien. Bakgrunnen for oppgaven er basert på vårt engasjement rundt hvordan rekrutterere i bemanningsselskaper har taklet endringen, som på mange måter kan omtales som en påtvunget endring. For å få innsyn i dette har vi benyttet oss av kvalitative intervjuer, hvor vi har intervjuet 8 respondenter som jobber med rekruttering til daglig, samt innsamlet relevant teori knyttet til problemstillingen vår. Dette har gitt oss forståelse til å besvare hvilke fordeler og ulemper som har oppstått under endringen.

Fordeler vi har funnet ved de digitale intervjuene er at rekrutterere har opplevd en rask og uproblematisk tilvenning, der vi har sett at samtlige respondenter har beveget seg rett til tilpasningsfasen, som er beskrevet i boken “Psykologi i organisasjon og ledelse” av Kaufmann & Kaufmann (2015). De digitale intervjuene har også vist seg å være svært effektive for de fleste av respondentene, hvor blant annet intervjuene har blitt mindre tidkrevende og at de slipper reiseavstander til kunder og kandidater for å avholde intervjuer. Fordelen er at de heller kan avholde intervjuene på kontoret, eller hjemme hos seg selv.

Selv om de digitale intervjuene har vært en rask og uproblematisk tilvenning for noen, har det vært en brutal endring for andre, noe vi anser som en ulempe. Respondentene våre har også opplevd at det er mer utfordrende å lese og tolke kroppsspråk, holdninger, førsteinntrykk og mellommenneskelige ferdigheter, som blant annet omgjengelighet, kreativitet og kommunikasjonsferdigheter. Dette har medført at det er blitt vanskeligere å få et helhetsinntrykk av kandidatene. “Small-talk” har også mer eller mindre forsvunnet for de fleste av respondentene våre, noe som har medført større utfordringer til å betrygge kandidater under de digitale intervjuene.

Konklusjonen vår baserer seg på at mange av fordelene og ulempene henger sammen med hverandre, der blant annet effektiviteten respondentene har opplevd, har gått på bekostning av relasjonsbyggingen med kandidatene under intervjuene. På den ene siden så har det vært krevende å tolke kroppsspråk, holdninger og mellommenneskelige ferdigheter for respondentene, noe de har sett på som en ulempe. På den andre siden derimot, har vi funnet ut at dette kan bidra til å svekke subjektive vurderinger om kandidater, hvor rekrutterere heller legger mer vekt på den objektive informasjonen de har om kandidatene, noe som Espen Skorstad (2018) beskriver i en an av sine fallgruver i boken “Rett person, på rett plass”. Selv om det har vært utfordrende å lese og tolke kroppsspråk og holdninger for rekrutterere, har de likevel kunne kartlagt en av de viktigste faktorene som skal til for at kandidaten får jobben, nemlig motivasjon.