Forbruk av energidrikk blant studenter
Abstract
Bakgrunn: Bryggeri- og drikkevareforeningens egne tall viser en dobling i omsetningen av energidrikk (heretter omtalt som ED) de siste fem årene. 55.5 millioner liter ED ble solgt i 2020 og reklame for produktene lover deg blant annet en kvikkere kropp, økt konsentrasjon og bedre prestasjon på trening. Samtidig rapporterer om innleggelser av unge med koffeinoverdoser og forbrukerombudet har uttrykt bekymring over høyt forbruk av energidrikk blant ungdom. Målet med denne bacheloroppgaven var å undersøke bruken av ED blant studenter, årsaken til bruken og hvilke effekter/bivirkninger det var vanlig å oppleve.
Problemstilling: Hvor utbredt er bruken av ED blant studenter i høyere utdanning i Norge og er det forskjeller i bruksmønster mellom kjønn og studieretning? Hvorfor bruker studenter ED, og hvilken opplevd effekt gir bruken? Hvilke bivirkninger gir forbruket av ED?
Metode: For å belyse problemstillingene i oppgaven ble det benyttet en kvantitativ tverrsnittsundersøkelse med en spørreundersøkelse i SurveyMonkey. Utvalget var et bekvemmelighetsutvalg bestående av studenter i høyere utdanning ved ulike studieretninger ved Høyskolen Kristiania, samt studenter i forfatternes nære relasjoner. Undersøkelsen varte i perioden 26.1.21 til 26.2.21. 179 respondenter svarte på undersøkelsen, hvorav 30 ble fjernet på grunn av ufullstendig rapportering eller dobbel respons på kontrollspørsmål. Det endelige utvalget besto av 38 menn og 111 kvinner i aldersgruppen 20 til 30+.
Resultater: Både menn og kvinner velger oftest ED uten sukker enn med sukker eller begge typer. Nesten halvparten av kvinnene drikker ikke ED. Studenter ved helsefag velger i større grad bare ED uten sukker. Menn drikker oftere 6 eller flere enheter ED i uken enn hva kvinner gjør. Kvinner drikker i større grad mindre enn 1 enhet i uken. Størst andel av studentene på helsefag drikker mindre enn 1 enhet i uken og kreative fag 1-2 enheter i uken. Flest menn startet å drikke ED i 11-15 års alderen og flest kvinner startet i 11-19 års alderen. Flertall av studentene ved helsefag startet å drikke ED i 11-15 års alderen og kreative fag var debutalder fordelt likt mellom 11-15 og 16-19 års alderen. Størst andel av mennene oppga koffein, smak og kos som begrunnelse for inntak av ED. Flertall av kvinnene oppga koffein som begrunnelse. Både for helsefag og kreative ga koffein som begrunnelse for inntak. Menn og kvinner oppga mer energi og våkenhet som de mest opplevde effektene av ED konsum. Skjelving var den bivirkningen begge kjønn i størst grad opplevde. Det var ingen forskjell i opplevde effekter og bivirkninger fra ED mellom studieretningene og kjønn.
Konklusjon: ED-konsum er utbredt blant studenter i høyere utdanning, 66% av utvalget drikker ED. Man ser markant forskjell i bruksmønsteret mellom kjønn; det er vanligere blant menn å drikke 6 enheter eller mer i uken. Studenter innen helsefag foretrekker sukkerfrie ED-varianter, mens studenter i kreative fag foretrekker sukkerholdig ED. Studentene bruker ED for koffein-effekten og for smakens skyld. Opplevde effekter blant studentene fra ED er bedret prestasjon, større oppmerksomhet og mer energi. Et forbruk av ED kan gi bivirkningene skjelving, hjertebank, dårligere søvn, uroligheter og hodepine. Disse kjønns- og studieforskjellene er usikre grunnet utvalgets sammensetning, og bør undersøkes videre med ny forskning.
Konklusjon: ED-konsum er utbredt blant studenter i høyere utdanning, 66% av utvalget drikker ED. Man ser markant forskjell i bruksmønsteret mellom kjønn; det er vanligere blant menn å drikke 6 enheter eller mer i uken. Studenter innen helsefag foretrekker sukkerfrie ED-varianter, mens studenter i kreative fag foretrekker sukkerholdig ED. Studentene bruker ED for koffein-effekten og for smakens skyld. Opplevde effekter blant studentene fra ED er bedret prestasjon, større oppmerksomhet og mer energi. Et forbruk av ED kan gi bivirkningene skjelving, hjertebank, dårligere søvn, uroligheter og hodepine. Disse kjønns- og studieforskjellene er usikre grunnet utvalgets sammensetning, og bør undersøkes videre med ny forskning.