| dc.description.abstract | Tema, bakgrunn og formål
Tema for dette studiet er nyutdannede osteopaters kliniske resonnering og terapeutiske tilnærming på pasienter med migrene. Bakgrunnen for valg av tema er at det er lite tilgang på kvalitative studier som undersøker osteopater sin kliniske resonnering og terapeutiske tilnærming i møte med pasienter, og enda færre som har undersøkt fenomenet rettet mot pasienter med migrene. Det er en sykdom som stadig rammer flere pasienter, samtidig som osteopati er en profesjon i utvikling og vil bli en viktig del av fremtidens Norske helsevesen. Formålet med studiet er å få innsikt i og kunnskap om hvordan de nyutdannede osteopatene i Norge benytter den kliniske resonneringen i sin hverdag og hvordan de som terapeuter undersøker og behandler pasienter med migrene.
Problemstilling
”I hvilken grad benytter norske nyutdannede osteopater seg av klinisk resonnering, og hvilken terapeutisk tilnærming benytter de på pasienter med migrene?”
Metode
Problemstillingen blir besvart ved å benytte et kvalitativt dybdeintervju hvor vi har intervjuet fem nyutdannede osteopater. Intervjuguiden ble utviklet på bakgrunn av tidligere forskning på området, i tillegg til den kliniske resonneringsprosessen og hvordan en osteopatisk konsultasjon er bygget opp. Intervjuguiden inneholdt fem hovedtemaer. To intervjuer ble gjennomført via Skype, men ellers ble intervjuene gjennomført etter informantens ønske om lokalisasjon. Lengden på intervjuene varierte fra 25-30 minutter. Transkripsjonen av intervjuene er det som utgjør datamaterialet våres og danner grunnlaget for analyse, resultater og diskusjon.
Resultater
Semistrukturert dybdeintervju åpner for subjektive og varierte svar, men likevel er det noen fellestrekk som gjentar seg i alle intervjuene. Disse fellestrekkene belyser den kliniske resonneringen og den terapeutiske behandlingstilnærmingen på migrenepasienter. Informantene har delte meninger når det gjelder hvorvidt en har forventninger til fokusområder og somatiske dysfunksjoner i disse områdene før de møter pasienten, men et flertall forventer funn i nakke og skulder hos pasienten både av artikulært og myofascielt opphav. Under anamnesen er det viktigst for de å kartlegge pasientens psykososiale aspekt i forhold til hva som kan trigge migreneanfallet og de ønsker opplysninger om pasientens symptomer i henhold til ICHD-3 sine krav. Sikkerhetstester er en viktig del av deres undersøkelsesrutine, i tillegg til en generell undersøkelse av kroppen, men med hovedfokus på nakke og skulder. De ønsker å undersøke pasienten i sin helhet og ikke kun diagnosen. Dermed er det funn fra undersøkelsen som danner deres grunnlag for behandling, men den suboccipitale regionen utpeker seg som den hyppigst behandlede regionen. Et flertall av informantene tar i bruk flere ulike tilnærminger, og det er den biopsykososiale, posturale-biomekaniske og sirkulatoriske modellene som utpeker seg. Overordnet mål ved behandling er optimal funksjon og symptomreduksjon hos pasienten. Teknikkmodalitetene som benyttes er individbetinget, men vi kan se hyppig bruk av myofasciell behandling, samt bruk av manipulasjonsteknikker på dysfunksjoner i nakke og øvre del av ryggen.
Konklusjon
På bakgrunn av informantenes tanker og handlinger gjennom konsultasjonen gir de inntrykk av at de som nyutdannede osteopater mestrer evnen til klinisk resonnering og at de i stor grad tar det det i bruk. De tar gjennomtenkte og bevisste valg for å tilby den behandlingen som er tilpasset pasienten og deres problematikk. De viser evnen til å tenke osteopatisk og benytter i størst grad en kombinasjon av den biopsykososiale, posturale-biomekaniske og den respiratoriske-sirkulatoriske modellen i deres behandlingstilnærming til pasienter med migrene | nb_NO |
