makt og mening i ledelse som praksis

Abstract

Fremgangsmåten til innsamling av empiri er basert på nivåer av grounded theory. Oppgaven befinner seg på det første nivået, som ikke fokuserer på teorigenerering, men i stedet å finne et grunnlag som man kan generere nye teorier fra i senere studier.

Problemstillingen «hvilke faktorer påvirker maktbruk og meningsskaping i et ledelse-som-praksis perspektiv?» tar utgangspunkt i at maktbruk og meningsskaping er en og samme handling dersom handlingen utspringer fra den formelle lederen. Handlingen refereres til som makt/meningshandlingen. Årsaken til at de to begrepene ses som én handling, er at en formell leder vil alltid ha muligheten til å bruke makt når hun trigger mening. Makten ligger latent i den meningsskapingen hun trigger. Oppgaven skiller i utgangspunktet teoretisk mellom ledertrigget og sosialt skapt mening basert på et kritisk syn på ledelse, men finner at makten ikke alltid ligger i den formelle lederstillingen ved hjelp av refleksiv fortolkning. Oppgaven viser at kompetanse hos medarbeiderne kan ses som en maktressurs som gjør at makt/meningshandlingen ligger hos medarbeiderne frem til det skjer et brudd i konsistens av problemløsende atferd. Først da skjer det et skifte som gjør at handlingen ligger hos lederen, men kun sosialt, gjennom at lederen ikke deler beslutningsmakt med medarbeideren.

Oppgaven finner at tillit er den mest grunnleggende faktoren som påvirker balansegangen mellom makt og meningsskaping. Tillitsdannelse på jobb er forankret i tidlige sosiale erfaringer som grunnlag. Identitetspraktisering, der identitet kobles til sosial gruppeteori, ses som en driver i en mer kompleks og praksisforankret tillitsdannelse i arbeidssfæren. Fordi tillit er den mest sentrale faktoren, inviterer det til en ny tolkning av makt. Oppgaven konkluderer med at forståelsen av makt som ressurskontroll er belastet av økonomisk teori og dermed ikke en bærekraftig forståelse av makt i ledelse-som-praksis. Makt ses i stedet som et fenomen av psykologisk størrelse, fordi tillit og mistillit determinerer hvordan makt deles mellom individer. Oppgaven viser en løs kobling mellom makt og ignorering av kroppslige behov av frykt for å ikke rekke gjøremål, gjennom å se makt i lys av autonomi og frihet. Dette danner grunnlaget for forslag til videre forskning, der det foreslås å se makt som et psykologisk fenomen i en temporal dimensjon, hvor frykt skapes av en følelse av tidsnød som følge av sosiale handlingsmønstre.