En kvalitativ studie som undersøker kompetanseheving på hybride arbeidsplasser

Abstract

Hensikten med vår studie er primært å belyse viktigheten av kompetanseheving hos ansatte på en arbeidsplass. Vi lever i en tid preget av eksponentiell vekst og forhold i virksomheten krever tilpasning av ressurser. Da koronapandemien brøt ut i Mars 2020 rammet dette hele verden og hvordan organisasjoner drev forretning på. For de fleste organisasjoner resulterte dette i en helomvending innen kommunikasjon da alt måtte foregå digitalt. Avstanden mellom ansatt og leder kan oppleves betydelig mye større på hybride arbeidsplasser, enn hva det gjør ved fysisk og daglig oppmøte. Vi ønsker derfor å utfordre studien med å gå dypere inn på kompetanseheving hos ansatte på hybride arbeidsplasser. I denne sammenheng ser vi på HR og lederes ansvar å sørge for tilrettelegging innen kompetanseheving. Studien har følgende problemstilling:

“Hvordan kan HR og ledelsen sørge for kompetanseheving på hybride arbeidsplasser?”

Data er innhentet gjennom kvalitative dybdeintervjuer fra informanter som hovedsakelig arbeider på hybride arbeidsplasser. Totalt har vi intervjuet ni ledere fra fire ulike selskap. På denne måten vil studiens resultater i større grad kunne genereres til andre selskap, istedenfor å risikere å bli isolert i en spesifikk bransje. I tillegg vil studien bli mer valid med hensyn til at vi får mulighet til å sammenligne styrker og svakheter knyttet til kompetanseheving på de hybride arbeidsplassene.

Studien konkluderer med at suksessfull kompetanseheving først og fremst oppstår når den ansatte føler en tilhørighet til organisasjonen. Samtidig er det gjennomgående i intervjuene at dette krever at den ansatte er selvgående og arbeider proaktivt. Konkrete initiativer og tiltak fra ledelsens perspektiv blir diskutert i oppgaven. Å kombinere digitale møter og fysiske samlinger ser likevel ut til å være den beste praksisen. Motivasjon og tilhørighet viser også å ha en tydelig årsakssammenheng til kompetanseheving.