Nedbemanning fra arbeidsgivers perspektiv – HRs mest upopulære arbeidsoppgave

Abstract

Hensikten med denne oppgaven er å få bedre innsikt i fenomenet nedbemanning fra arbeidsgivers perspektiv. Nedbemanning er en av de mest upopulære arbeidsoppgavene på en arbeidsplass, og det vil av den grunn være interessant å undersøke hva man kan gjøre for å bedre situasjonen. Undersøkelsen tar for seg de som får oppgaven med å si opp andre, og hvordan denne arbeidsoppgaven påvirker deres arbeidshverdag og privatliv. Feltet er lite forsket på i norsk kontekst, og vi har derfor som mål at våre funn kan bidra til mer forskning på området. Vår problemstilling er som følger:

“Hvordan blir nedbemanningsagenter påvirket av arbeidsoppgaven nedbemanning?”

For å undersøke denne problemstillingen har vi valgt en kvalitativ metode. Vi har gjennomført en kvalitativ innholdsanalyse som en forstudie til undersøkelsen, i tillegg til at vi har samlet inn primærdata fra dybdeintervjuer av 13 informanter. Den empiriske dataen er systematisert i kategorier og utgjør grunnlaget for våre tre funn. Funnene er videre diskutert opp mot det teoretiske rammeverket, og det finnes både forskjeller og likheter mellom teori og empiri.

Resultatene fra denne studien tyder på at det å måtte si opp andre oppleves som en tung oppgave. Nedbemanningsagenter blir likevel påvirket i forskjellig grad når det gjelder arbeidsoppgaven nedbemanning, og det er flere faktorer som kan innvirke på påvirkningsgraden. Videre tyder studien på at det juridiske perspektivet har fått for stor plass i nedbemanningsprosesser, og det kan argumenteres for at det er nødvendig å legge større vekt på opplæring i det mellommenneskelige aspektet. Avslutningsvis viser studien at en beste praksis på feltet er fraværende og at det kan være fordelaktig å bygge opp en beste praksis med hjelp av HR. Dette kan føre til at en nedbemanningsagent er mindre utsatt for negativ påvirkning og dermed er bedre rustet til å håndtere en nedbemanning.