Interosepsjon som et relevant osteopatisk konsept: veien mot det interoseptive paradigmet
Abstract
BAKGRUNN: D’Alessandro, Cerritelli og Cortelli foreslo i 2016 et skifte til ”det
interoseptive paradigmet”. Dette skyldes at de nåværende osteopatiske forklaringsmodeller og
forskningsfokuset er sentrert rundt proprioseptive og eksteroseptive nevrovitenskapelige
konsepter. Dette nye paradigmet skal ifølge forfatterne være i bedre stand til å vekte de
fysiologiske egenskapene til nervesystemet mot en klinisk kontekst. Det sentrale begrepet i
paradigmet er interosepsjon. Oppgavens hensikt er å utbygge et teoretisk og praktisk
fundament for hvordan begrepet interosepsjon har relevans for osteopati som fagfelt.
Oppgavens problemstilling er: ”Hvilken relevans har konseptet interosepsjon for
pasientbehandling i den manuelle osteopatiske profesjon?”
METODE: Dette er ett narrativt litteraturstudie. For å skape en oversikt over tilgjengelig
litteratur som knytter interosepsjon og osteopati sammen ble det gjennomført elektroniske
litteratursøk i tre ulike databaser: MedLine/PubMed, PsycInfo og EmBase.
RESULTAT: Tre artikler møtte alle inklusjonskriteriene. Disse artiklene inkluderer et
narrativ litteraturstudie (artikkel 1), et kasus- kontrollstudie (artikkel 2) og en pilotstudie
(artikkel 3).
DISKUSJON: Først blir artikkel to og tre diskutert. Deretter presenteres en idé om
tverrfaglig håndtering av pasienter med interoseptive forstyrrelser - av oss kalt ”den
interoseptive pasient”. Videre diskuteres artikkel 1. På bakgrunn av dette blir det presentert en
modell for hvordan osteopater kan imøtekomme interoseptive pasienter.
KONKLUSJON: Konseptet interosepsjon har klinisk relevans for den osteopatiske
profesjonen, både sett fra et tverrfaglig perspektiv og for hvordan osteopater leser, behandler
og interagerer med interoseptive pasienter. Det er behov for mer forskning som knytter
manuell behandling og osteopati sammen med interosepsjon.