Interosepsjon som et relevant osteopatisk konsept: veien mot det interoseptive paradigmet

Abstract

BAKGRUNN: D’Alessandro, Cerritelli og Cortelli foreslo i 2016 et skifte til ”det interoseptive paradigmet”. Dette skyldes at de nåværende osteopatiske forklaringsmodeller og forskningsfokuset er sentrert rundt proprioseptive og eksteroseptive nevrovitenskapelige konsepter. Dette nye paradigmet skal ifølge forfatterne være i bedre stand til å vekte de fysiologiske egenskapene til nervesystemet mot en klinisk kontekst. Det sentrale begrepet i paradigmet er interosepsjon. Oppgavens hensikt er å utbygge et teoretisk og praktisk fundament for hvordan begrepet interosepsjon har relevans for osteopati som fagfelt. Oppgavens problemstilling er: ”Hvilken relevans har konseptet interosepsjon for pasientbehandling i den manuelle osteopatiske profesjon?” METODE: Dette er ett narrativt litteraturstudie. For å skape en oversikt over tilgjengelig litteratur som knytter interosepsjon og osteopati sammen ble det gjennomført elektroniske litteratursøk i tre ulike databaser: MedLine/PubMed, PsycInfo og EmBase. RESULTAT: Tre artikler møtte alle inklusjonskriteriene. Disse artiklene inkluderer et narrativ litteraturstudie (artikkel 1), et kasus- kontrollstudie (artikkel 2) og en pilotstudie (artikkel 3). DISKUSJON: Først blir artikkel to og tre diskutert. Deretter presenteres en idé om tverrfaglig håndtering av pasienter med interoseptive forstyrrelser - av oss kalt ”den interoseptive pasient”. Videre diskuteres artikkel 1. På bakgrunn av dette blir det presentert en modell for hvordan osteopater kan imøtekomme interoseptive pasienter. KONKLUSJON: Konseptet interosepsjon har klinisk relevans for den osteopatiske profesjonen, både sett fra et tverrfaglig perspektiv og for hvordan osteopater leser, behandler og interagerer med interoseptive pasienter. Det er behov for mer forskning som knytter manuell behandling og osteopati sammen med interosepsjon.