Rekombinant humant erytropoietin sin effekt på det kardiovaskulære system ved kronisk nyresvikt: En litteraturstudie
Bachelor thesis
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/2455574Utgivelsesdato
2017-09-19Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
Bakgrunn: Kronisk nyresvikt er sluttstadiet til dårlig regulert hypertensjon og diabetes. Denne
tilstanden innebærer en betydelig reduksjon av nyrenes evne til å filtrere bort avfallsstoffer og
dermed rense blodet, men også en rekke andre alvorlige symptomer som nedsatt væskebalanse og
nedsatt hormonproduksjon. Hormonproduksjonen innebærer blant annet produksjon av
erytropoietin som stimulerer til produksjon av røde blodlegemer. Anemi (blodmangel) blir en
konsekvens av den nedsatte stimulien, som vil føre til nedsatt arbeidskapasitet og økt risiko for
kardiovaskulære hendelser. Kronisk nyresviktpasienter med grad 3-4 blir behandlet med
rekombinant humant erytropoietin (rHuEPO) for korrigering av anemi, og for å redusere
kardiovaskulære hendelser.
Problemstilling: «Hvilken effekt har rekombinant humant erytropoietin på det kardiovaskulære
system ved kronisk nyresvikt?»
Metode: Det benyttes kvantitativ tilnærming i form av en litteraturstudie som metode. Innhenting
av resultater i denne litteraturstudien gjennomføres ved et systematisk søk.
Resultater: Cochrane oversikten hadde ingen klar evidens for at behandling med rHuEPO hos
kronisk nyresviktpasienter var gunstig eller ugunstig på det kardiovaskulære system. Metaanalysen
viser at kronisk nyresviktpasienter med høye hemoglobinkonsentrasjoner ved rHuEPObehandling,
som i tillegg har hjertesvikt og anemi, setter pasientene i en økt risiko for
kardiovaskulære utfall og død. 4 av 4 RCT-studier viser at anemi korreksjon med rHuEPObehandling
hos pasienter med kronisk nyresvikt, gir økt risiko for kardiovaskulære hendelser eller
død. Hypertensjon, diabetes og anemi viste i RCT studiene å være primære årsaker til nyresvikt,
og gjorde det vanskelig å studere effekten av erytropoietinbehandling. Retrospektive studiene
viser at kronisk nyresviktpasienter som mottok rHuEPO-behandling, sammenliknet med de som
ikke mottok rHuEPO-behandling, hadde en høyere risiko for kardiovaskulære hendelser og død.
Konklusjon: Forskningen i denne oppgaven er mangelfull, og det er behov for flere RCT studier
for å se effekten av erytropoietinbehandling på det kardiovaskulære system hos kronisk
nyresviktpasienter grad 3 - 5. Behandling med rHuEPO viser at den øker de kardiovaskulære
hendelsene i kronisk nyresviktpasienter grunnet komorbiditeten i denne pasientgruppen.