Fysisk aktivitet: en behandlingsmetode mot depresjon

Abstract

Bakgrunn: Verdens helseorganisasjon hevder at i år 2020 vil psykiske lidelser være den viktigste årsaken til sykdomsbelastning i vestlige land. I Norge vil opp mot halvparten av befolkningen oppleve en lettere psykisk lidelse, som depresjon eller angst en eller flere ganger i løpet av livet. Det blir brukt store summer på behandling av depresjon, deriblant antidepressive medikamenter. For å redusere de store kostnadene, med tanke på samfunnsøkonomi og for den rammede selv, har fysisk aktivitet vært foreslått som et lett tilgjengelig alternativ uten bivirkninger, samt lite ressurskrevende. Problemstilling: I hvilken grad kan fysisk aktivitet fungere som et behandlingsalternativ hos deprimerte? Metode: Vi har valgt en litteraturstudie som fremgangsmetode til å besvare vår problemstilling. Systematiske søk er gjennomført i perioden desember 2016 til mars 2017. Resultat: Fysisk aktivitet blir ansett som en akseptabel og gjennomførbar behandlingsmetode mot depresjon. Dette er et behandlingsalternativ som krever lite ressurser og har få bivirkninger i motsetning til medikamentell behandling. Studiene viser at fysisk aktivitet fungerer som en distraksjon fra negative tanker og følelser. Resultatene viser at deprimerte mennesker kan oppleve forbedringer i depresjonstilstand, fysisk mestring, selvfølelse og selvoppfatning ved å øke sitt aktivitetsnivå. Fysisk aktivitet kan utgjøre større effekter hvis det fortsetter over tid. Konklusjon: Fysisk aktivitet er en sammenlignbar behandlingsmetode med antidepressive medikamenter. Fysisk aktivitet er et godt behandlingsalternativ i lik grad med medikamenter, og vil fungere bedre enn ingen behandling.