Har konsistens betydning?: en empirisk analyse av fruktinntak og blodsukkerrespons
Bachelor thesis
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/2455982Utgivelsesdato
2017-09-21Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
Bakgrunn: De norske kostrådene med anbefalinger om et daglig inntak av to til tre porsjoner
frukt/bær kan problematisere en god blodsukkerregulering for personer med type 2-diabetes
ettersom frukt inneholder en stor andel lettfordøyelige, raske karbohydrater. For diabetikere
er et stabilt blodsukkernivå vesentlig for å hindre komplikasjoner knyttet til sykdommen.
Flytende kost absorberes særlig raskt i mage-tarmkanalen og kan gi et stort utslag på
blodsukkeret. I nasjonale faglige retningslinjer for diabetes hevdes det at; "rene fruktjuicer og
fruktbaserte smoothier vil gi en rask blodsukkerøkning og bør unngås eller begrenses for
personer med diabetes mellitus". Med utgangspunkt i dette har vi undersøkt om det er en
signifikant forskjell på blodsukkernivå etter inntak av frukt i fast eller i flytende form.
Problemstilling: Hvordan påvirkes blodglukosenivået av hvorvidt frukt og bær inntas i fast
eller i flytende form? Tilleggsproblemstilling: Gir resultatene av forskning på dette feltet
grunnlag for å komme med en anbefaling knyttet til inntak av frukt hos personer med
diabetes mellitus type 2? Nullhypotese (H0): Frukt i flytende form gir ikke en raskere
blodsukkerstigning enn frukt i fast form. Alternativ hypotese (H1): Frukt i flytende form gir
en raskere blodsukkerstigning enn frukt i fast form.
Metode: 15 friske individer i alderen 22 - 29 år inntok frukt etter 12 timers faste over natten.
Deretter ble det utført blodsukkermålinger av hver enkelt deltaker ved hjelp av kapillære
blodprøver. Deltakerne ble tilfeldig fordelt (randomisert) i to grupper, hvor den ene gruppen
inntok hel frukt og den andre gruppen inntok flytende frukt i form av smoothie. Gruppene
fikk tildelt samme type frukt med samme energiinnhold. Mengden frukt ble bestemt i henhold
til Helsedirektoratets anbefaling om inntak av frukt. Første måling ble tatt ved fastende
tilstand. Deretter ble det utført målinger 15, 30, 45, 60 og 90 minutter etter matinntaket.
Dataene ble analysert i SPSS ved hjelp av uparet t-test og variansanalyse (ANOVA).
Resultater: T-testen og variansanalysen viste ingen signifikant forskjell i blodglukose
mellom de to gruppene (p > a). Smoothie-gruppen hadde et raskere fall i blodglukose
sammenlignet med hel frukt-gruppen, samt lave blodsukkerverdier på siste
blodsukkermåling. Ifølge t-testen hadde den siste blodsukkermålingen en p-verdi på 0,06.
Konklusjon: P-verdien ved stigningen av blodglukose er høyre enn 0,05. Derfor forkaster vi
den alternative hypotesen og beholder nullhypotesen. Smoothie-gruppen fikk et raskere
blodsukkerfall og endte opp med lave blodglukoseverdier. For å opprettholde et stabilt
blodsukker kan det være en fordel å spise hel frukt framfor flytende frukt for personer med
type 2-diabetes.