”Digital kommunikasjon på tvers av generasjoner” - Fire generasjoners tilnærming til IKT
Bachelor thesis
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/2459034Utgivelsesdato
2017-10-07Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
I kjølevannet av den teknologiske fremveksten har de seneste generasjonene, henholdsvis
Generasjon- Z og Y, vært utsatt for en rekke generaliseringer. Stereotypiene er mange og
behandler mangfoldige aspekter, men et sentralt trekk ved dem er at de ofte knyttes til
generasjonskohortenes teknologiske tilnærming og påståtte egenskaper. Generaliseringen har
videre dannet grunnlag for spekulasjoner som vedrører senere og tidligere generasjonenes antatte
ulike tilnærminger til informasjon- og kommunikasjonsteknologi i arbeidslivet. Kunnskap om
hvordan ulike generasjoner tilnærmer seg informasjon- og kommunikasjonsteknologi samt
hvordan de forholder seg til implementering av nye systemer kan representere et svært gunstig
verktøy i møtet med et svært konkurransepreget marked.
Denne forskningsoppgaven har til hensikt å avdekke hvilke faktorer som preger teknologisk
tilnærming og hvorvidt generasjonstilhørighet faktisk kan forklare motstand. På bakgrunn av
dette har jeg valgt å intervjue personer som har erfaring med informasjon- og
kommunikasjonsteknologi i en bedrift med et bredt aldersspenn. I denne oppgaven er
informantenes navn anonymisert, men deres alder og dermed generasjonstilhørighet er
identifiserbar. Årsaken til dette er for å bedre kunne undersøke hvorvidt generasjonstilhørighet
kan tilnærming til informasjon- og kommunikasjonsteknologi.
Sentrale funn fra analysen antyder at generasjonstilhørighet negativt korrelerer med motstand til
informasjon- og kommunikasjonsteknologi. Individuelle forhold som berører personlighet og
rolle ser ut til å ha en større innvirkning på fenomenet. Det bør dog understrekes at resultatene
presentert i denne oppgaven ikke har til hensikt å representere fasit på hvilke faktorer som
påvirker motstand til implementering av informasjon- og kommunikasjonsteknologi og dermed
ikke nødvendigvis avskriver generasjonstilhørighet som mulig faktor. Resultatene bør heller
betraktes som en utfordring til generaliserende teorier om generasjonstilhørighet og fungere som
et utgangspunkt for videre forsking.