Hvordan kan human resource management spille en strategisk rolle i innovasjon?

Abstract

Formålet med denne oppgaven har vært å studere hvordan human resource management (HRM) kan spille en strategisk rolle i innovasjon. Vi har benyttet Telia som forskningsgrunnlag for å besvare problemstillingen som lyder som følger: Hvordan kan human resource management spille en strategisk rolle i innovasjon? For å spisse problemstillingen har vi valgt å utarbeide to forskningsspørsmål basert på temaene kultur og rekruttering: Hvordan kan HR-avdelingen bidra til å bygge en kultur som fremmer innovasjon? Hvordan kan HR-avdelingen bidra til å generere kreativitet gjennom rekruttering? Kultur og rekruttering er omfattende temaer, og vi begrenser derfor forskningsspørsmålene til å omhandle lederutvikling, motivasjon, kunnskapsdeling, autonomi, kreative kandidater, samt kompetanse og erfaring. Forskningsmetoden vi har valgt å benytte er kvalitativ metode, herunder fenomenologisk tilnærming, da hensikten har vært å utforske og beskrive informantenes erfaringer og forståelse av innovasjon. Videre har vi gjennomført vår forskning basert på semistrukturerte dybdeintervjuer, av fem informanter fra Telia. Studiens resultater viser at alle våre faktorer bortsett fra motivasjon er viktige kilder til hvordan human resource management kan spille en strategisk rolle i innovasjon. Det er ikke funnet støtte for at motivasjon er et sentralt verktøy for HR-avdelingen, og derfor ikke i denne oppgaven sett på som bidragsfaktor. Oppsummert kan vi si at det er positiv korrelasjon mellom følgende tiltak, og hvordan HRM kan spille en strategisk rolle i innovasjon: • Utarbeidelse, samt inkludering av ledere i innovasjonsrettet lederutviklingsprogram • Bidra til autonomi i stilling og arbeid • Utarbeide arenaer, oppmuntre og tilrettelegge for kunnskapsdeling på tvers av virksomheten • Strategisk rekruttering av kreative kandidater • Strategisk rekruttering av kompetente og erfaringsrike kandidater Vi ønsker å presisere at vår forskning kun omfatter en virksomhet, og at andre forskere vil kunne få andre resultater ved å benytte flere informanter, andre forskningsmetoder, samt ved å studere nye bransjer og organisasjoner.