Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorBergli, Ida Othilie
dc.contributor.authorWaagenæs, Therese Linnea
dc.contributor.authorOlsen, Kaja Årvik
dc.date.accessioned2017-10-11T10:32:59Z
dc.date.available2017-10-11T10:32:59Z
dc.date.issued2017-10-11
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2459601
dc.description.abstractI denne oppgaven ønsker vi å se på hvordan Finansdepartementet påvirker boligmarkedet gjennom deres boliglånsforskrifter, hvor vi i hovedsak legger vekt på hvordan førstegangskjøpere vil finansiere boligkjøp. Vår avgrensning er å se på hvordan kravene til egenkapital og bruttoinntekt vil påvirke finansieringsmulighetene sparing, medlåntaker, kausjonist og arv. I kapittel 1 vil vi presentere en generell innledning, etterfulgt av en problemstilling og hypoteser vi videre vil teste og vurdere i oppgaven. Deretter, i kapittel 2, vil vi fremlegge teori om boligmarkedet, finansdepartementet og bakgrunn for regelendringer. Det teoretiske grunnlaget tar utgangspunkt i vår problemstilling som senere vil bli sett på metodisk. I kapittel 3 vil vi gå inn på de fire finansieringsmulighetene vi har avgrenset oppgaven til. I Kapittel 5 vil vi redegjøre for valg av metode og tilnærming. I dette kapittelet vil vi også se på hvordan vårt design utformer vår oppgave, jobben mot et komplett eksperiment samt gjennomføring av undersøkelsen. I analysen, som fremlegges i kapittel 6, vil vi se på hvilke resultater vi fikk gjennom eksperimentet og hvordan kravene vil ha innvirkning på finansiering av bolig for førstegangskjøpere. Vi finner ut at Finansdepartementets endringer i kravene om egenkapital og bruttoinntekt, ikke vil ha ønsket effekt på førstegangskjøpere og heller ikke ellers i markedet. Vi har likevel flere signifikante funn, som kan gjøre det mulig for oss å konkludere med at intensjonen om de ulike finansieringsmulighetene vil endre seg ettersom kravene endres. Her fant vi både at økt krav til egenkapital vil senke intensjonen om sparing, i tillegg til at intensjonen om bruken av medlåntakere vil øke dersom bruttoinntektskravet blir strengere. I kapittel 7 oppsummerer vi funnene fra analysen, styrker og svakheter ved oppgaven, før vi avslutningsvis konkluderer med at endringer i bruttoinntekt- og egenkapitalkrav i boliglånsforskriften ikke vil ha den ønskede effekten Finansdepartementet er ute etter som er å regulere boligmarkedet. Det vil derfor være nødvendig for regjeringen å se på andre måter å regulere markedet på, som legger grunnlaget for videre forskning på reguleringer i boligmarkedet.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.rightsNavngivelse 4.0 Internasjonal*
dc.rights.urihttp://creativecommons.org/licenses/by/4.0/deed.no*
dc.subjectMarkedsføring og Salgsledelsenb_NO
dc.subjectFinansdepartementetnb_NO
dc.subjectBoligmarkedetnb_NO
dc.subjectKvantitativ metodenb_NO
dc.subjectFørstegangskjøperenb_NO
dc.subjectEksperimentnb_NO
dc.titleBoligmarkedet for førstegangskjøperenb_NO
dc.typeBachelor thesisnb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel

Navngivelse 4.0 Internasjonal
Med mindre annet er angitt, så er denne innførselen lisensiert som Navngivelse 4.0 Internasjonal