Show simple item record

dc.contributor.authorBergli, Ida Othilie
dc.contributor.authorWaagenæs, Therese Linnea
dc.contributor.authorOlsen, Kaja Årvik
dc.date.accessioned2017-10-11T10:32:59Z
dc.date.available2017-10-11T10:32:59Z
dc.date.issued2017-10-11
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2459601
dc.description.abstractI denne oppgaven ønsker vi å se på hvordan Finansdepartementet påvirker boligmarkedet gjennom deres boliglånsforskrifter, hvor vi i hovedsak legger vekt på hvordan førstegangskjøpere vil finansiere boligkjøp. Vår avgrensning er å se på hvordan kravene til egenkapital og bruttoinntekt vil påvirke finansieringsmulighetene sparing, medlåntaker, kausjonist og arv. I kapittel 1 vil vi presentere en generell innledning, etterfulgt av en problemstilling og hypoteser vi videre vil teste og vurdere i oppgaven. Deretter, i kapittel 2, vil vi fremlegge teori om boligmarkedet, finansdepartementet og bakgrunn for regelendringer. Det teoretiske grunnlaget tar utgangspunkt i vår problemstilling som senere vil bli sett på metodisk. I kapittel 3 vil vi gå inn på de fire finansieringsmulighetene vi har avgrenset oppgaven til. I Kapittel 5 vil vi redegjøre for valg av metode og tilnærming. I dette kapittelet vil vi også se på hvordan vårt design utformer vår oppgave, jobben mot et komplett eksperiment samt gjennomføring av undersøkelsen. I analysen, som fremlegges i kapittel 6, vil vi se på hvilke resultater vi fikk gjennom eksperimentet og hvordan kravene vil ha innvirkning på finansiering av bolig for førstegangskjøpere. Vi finner ut at Finansdepartementets endringer i kravene om egenkapital og bruttoinntekt, ikke vil ha ønsket effekt på førstegangskjøpere og heller ikke ellers i markedet. Vi har likevel flere signifikante funn, som kan gjøre det mulig for oss å konkludere med at intensjonen om de ulike finansieringsmulighetene vil endre seg ettersom kravene endres. Her fant vi både at økt krav til egenkapital vil senke intensjonen om sparing, i tillegg til at intensjonen om bruken av medlåntakere vil øke dersom bruttoinntektskravet blir strengere. I kapittel 7 oppsummerer vi funnene fra analysen, styrker og svakheter ved oppgaven, før vi avslutningsvis konkluderer med at endringer i bruttoinntekt- og egenkapitalkrav i boliglånsforskriften ikke vil ha den ønskede effekten Finansdepartementet er ute etter som er å regulere boligmarkedet. Det vil derfor være nødvendig for regjeringen å se på andre måter å regulere markedet på, som legger grunnlaget for videre forskning på reguleringer i boligmarkedet.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.rightsNavngivelse 4.0 Internasjonal*
dc.rights.urihttp://creativecommons.org/licenses/by/4.0/deed.no*
dc.subjectMarkedsføring og Salgsledelsenb_NO
dc.subjectFinansdepartementetnb_NO
dc.subjectBoligmarkedetnb_NO
dc.subjectKvantitativ metodenb_NO
dc.subjectFørstegangskjøperenb_NO
dc.subjectEksperimentnb_NO
dc.titleBoligmarkedet for førstegangskjøperenb_NO
dc.typeBachelor thesisnb_NO


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record

Navngivelse 4.0 Internasjonal
Except where otherwise noted, this item's license is described as Navngivelse 4.0 Internasjonal