En positiv onboarding

Abstract

Viktigheten av gode onboardingprosesser vektlegges stadig mer som en forutsetning for å klare å beholde de nyansatte. En organisasjon består av individer, og nettopp derfor må fokuset rettes mot individene. I forskning fremkommer det at flere bedrifter ikke har en bevisst strategi når det kommer til onboarding, og at mange generelt har et anstrengt forhold til fenomenet (Infotjenester 2017). Dette skjer blant annet på bakgrunn av at ledere ofte ikke anerkjenner eller innser nytteverdien av en slik prosess. Målet med onboarding av nyansatte er å sosialisere nyansatte inn i organisasjonen og bidra til at de lærer, tilpasser seg og presterer i sin nye stilling (Haaland 2019, 375). Hvordan kan ledere ikke se nytteverdien i noe slikt? Denne bacheloroppgaven undersøker effekten av positiv psykologi i onboarding, et tema det er forsket forholdsvis lite på. Formålet med besvarelsen har vært å avdekke hvordan man kan forbedre onboardingprosessen ved å ta i bruk teori om positiv psykologi og onboarding. For å avgrense oppgaven, tas det utgangspunkt i to forskningsspørsmål: Hvordan faktorer i onboardingprosessen påvirker de nyansatte, og hvilke effekter positiv psykologi kan ha på nyansatte i en onboardingprosess. For å kunne besvare problemstillingen ble det anvendt kvalitativ metode og gjennomført dybdeintervjuer med fagfolk med relevant spisskompetanse. Intervjuene ble tatt opp på lydopptak, deretter transkribert, kategorisert og analysert. I tillegg ble det benyttet en tidligere egenskrevet studie for å statuere et eksempel på hvordan en mangelfull onboardingprosess kan se ut. Resultatene presenteres i henhold til de aktuelle forskningsspørsmålene, og drøftes i lys av problemstillinger og teori. Det konkluderes med at positiv psykologi kan ha en nytteverdi i arbeidet med å berike og forbedre en onboardingprosess. Dette fordi prosessen i større grad vil appellere til nyansattes krav ved at det fremmes prestasjoner, læring og vekst, på bakgrunn av at det tas utgangspunkt i den enkeltes styrker, det vedkommende mestrer godt og bygger videre på dette. Avlsutningsvis presenteres refleksjoner over mulige feilkilder som kan ha preget studien, samt forslag til videre forskning